Genetisk modifisert organisme

Genetisk modifisert organisme (GMO) er en organisme der det genetiske materialet (det såkalte arvestoffet) har blitt endret ved hjelp av genteknologi. Gener fra to ulike organismer & arter, smeltes sammen. Den endrede gen-sekvensen settes inn i en organisme der genet så utrykker den ønskede funksjonen, f.eks at mais begynner å produsere en insektsgift.

I 1982 var produktutviklere i det amerikanske kjemiselskapet Monsanto de første som modifiserte genene i en plante - en soyabønne. Det første dyrkingsforsøkene med genmodifisert soya tilpasset selskapets eget herbicid ved kalt «Roundup Ready Soybean», startet i 1987.

Genmodifisert mat
Mais og soya er de to matvarene som har dominert den kommersielle produksjonen av GMO. Mais har i hovedsak blitt genmodifisert på to måter. Den ene typen av mais er skapt ved at det har fått tilført et gen fra en jordbakterie, noe som igjen har gjort denne maisen istand til å produsere sin egen insektsgift (kalles Bt-mais).
Den andre typen mais har fått tilført et gen fra en annen organisme slik at den tåler kjemiske ugrassmidler. Soja har primært også blitt tilført et gen slik at det tåler ugrassmidler (les mer på agropub).

Innhold

1 -Utbredelse av GMO
2 -Den potensielle betydningen av GMO
3 - Uavhengig forskning på GMO
4 - Ny amerikansk teknologi forsøkt eksportert til resten av verden.
5 - Langvarig amerikansk press mot EU
6 - Strid mellom ulike norske forvaltningsorgan
7 - Zambia nektet å benytte GMO da de i 2002 opplevde en sultkatastrofe
8 - Krav til sikkerhet og samfunnsnytte

1 - Utbredelse

Genmodifiserte organismer har blitt utviklet innen de fleste organismegruppene. Mest kjent er de genmodifiserte kulturplanter (soya, mais, bomull, raps, bete, tobakk, potet, ris) som blant annet er modifisert til å kunne tåle visse plantevernmidler eller selv produsere insektgifter.

Usa og Argentina produserer alene 80% av all GMO.

USA, Canada, Brasil, Argentina og Kina har dyrkingen av genmodifiserte planter i stor grad overtatt for deres naturlige artsfeller.
Europa åpner opp for dyrking og import av stadig flere arter.

Kulturplanter har også blitt modifisert slik at næringsinnholdet i planten endres, et eksempel er «golden rice» der ris ble modifisert for å inneholde beta-karoten.

Innen farmasøytisk industri er genmodifiserte bakterier i stand til å produsere f.eks insulin og andre kompliserte, organiske molekyler i mengder og til priser som ville vært umulig uten disse.

2 - Den potensielle betydningen av GMO
Genmodifiserte produkter kan gi menneskeheten fantastiske muligheter, men kan også skape uoverskuelig negative konsekvenser.

Tilhengere av GMO fokuserer på bedre medisin, utrydding av sykdommer og muligheten for å leve lenger, større avlinger og muligheten for å mette jorden befolkning og derfor utrydding av fattigdom, samt gi store økonomiske gevinster. Tilhengerne poengterer at GMO i mat nå har vært på markedet i rundt 15 år og at man ennå ikke har påvist at disse produktene er skadelige.

Kritikerne av GMO fokuserer på at foreløpig uavhengig forskning bl.a på smågnagere tyder på dramatisk reduksjon av helsetilstand, nedsatt fruktbarhet og stor dødelighet.
Kritikerne fremhever at forskningen på GMO foreløpig stort sett har vært gjennomført av det samme næringslivet som lever av å selge disse produktene og at det nesten ikke har vært gjennomført langvarige og holdbare tester av uavhengige forskningsinstitusjoner.
 
Kritikere understreker at selv om GMO lenge vært på markedet (i hovedsak i USA), så har ingen undersøkelser fokusert på GMO sin innvirkning på folks helsetilstand. Når folk har blitt syke, så har heller ingen leger vært oppmerksomme på GMO mulige innvirkning.
M.a.o så vet vi nærmest intet om den innvirkning GMO har hatt på vår helse i disse 15 årene.

Nyere forskning har også vist at det primært er de konvensjonelle dyrkingsmetoder som har ført til at avlingene har økt med nesten 30 % siden begynnelsen av 90-tallet (les mer på agropub)

3 - Uavhengig forskning på GMO
Thomas Bøhn er forsker ved senter for Biosikkerhet i Tromsø og var i 2008 med på og publisere oppsiktsvekkende forskningsresultater på genmodifisert mais. De hadde da over lengre tid matet en gruppe med vannlopper med genmodifisert mais og en annen gruppe med vanlig ubehandlet mais. Loppene matet med GMO hadde bl.a klart større dødlighet og fikk færre barn. Resultatene var så oppsiktsvekkende at de etterpå måtte gjennomføre tre identiske forsøk. Vannlopper er ypperlige modellorganismer i forskningen. De lever kort og har minimal genetisk variasjon. Hvis vannlopper tåler et nytt stoff eller en ny medisin, så er det verd å gå videre med forskningen til mer høyerestående og kompliserte organismer.
I dette tilfellet er maisen allerede ute på markedet, noe som er en sterk oppfordring til testing på høyere organismer. Køhn sier at den testingen som tidligere er gjennomført på den nevnte maisen, ikke er god nok. Det er bare enkelte detaljer ved maisen som er foreløpig er testet av produsenten. For å få kunne få innblikk i matvaresikkerheten til dette produktet, kunne man ha gjennomført foringsstudier foretatt over tid. Disse studiene må gjennomført av noen som ikke har økonomiske interesser av produktet. Les mer om denne saken (forskning.no) 

*
En annen studie som er utført av GenØk,  påviser at rotter tar opp genmodifisert materiale gjennom tarmen og at genmodifisert materialet seinere kan finnes i flere indre organer. Disse funn er oppsiktsvekkende da forkjempere av GMO lenge har påstått at et opptak av genmodifisert materiale i pattedyr eller i menneskekroppen ikke er mulig.

En russisk studie fra 2005 hvor voksne rotter ble foret på GM-soya førte bl.a til en alarmerende dødelighet på 56% hos deres unger. Videre forskningen ble deretter stoppet av det russiske vitenskapsakademiet.

4 - Ny amerikansk teknologi  
     Forsøkt eksportert til resten av verden. 
Sett med europeiske øyne, så minner utvikling av GMO om et moderne gull-rush som mangler de krav til reguleringer & sikkerhetsrutiner vi er vant til å se i store deler av Vest-Europa. Derfor har også produkter av GMO lenge blitt møtt med skepsis av europeere.

Idag tillater EU import av stadig flere GMO produkter og GMO forkjempernes udokumenterte påstand om at - vi har hatt GMO på markedet i 15 år og ingen har ennå blitt syke -  ser ut til å vinne frem. I tillegg har svært mange viktige EU-land konservative regjeringer (Tyskland, Frankrike, Italia) som er opptatt av å bygge ned statlige reguleringer samtidig som de dyrker frem det private næringsliv.
En annen side er jo at amerikansk teknologi lenge har blitt oppfattet som noe av det ypperste som er å finne i den siviliserte verden. Amerikanerne landet på månen, oppfant fjernsyn, bilen og oljeutvinning med tilhørende produkter samt PC og internett. I denne sammenheng er vel vel kanskje også rett å minne om at de var de første som fant opp og brukte atombomben. Uansett har vi etterhvert fått en svært stor tillit til nye oppfinnelser som kommer fra vår storebror i vest.

Idag har vi blitt vant til at ny teknologi er noe man tar imot og benytter – helst etter å ha stått i kø for å kjøpe den nye X-box eller versjonen av Windows hvor ALT er raskere, har bedre funksjonalitet og brukervennlighet og på alle måten er langt bedre enn fjorårets produkt. At uhyre mange komponenter innen denne moderne teknologien ikke passer til hverandre (ikke er kompatible), det trekker vi bare på skuldrene av. Alle nye problemer som denne teknologien gir oss, aksepterer vi uten at det blir store avisoverskrifter av det.
Alt dette erfarer vi uten å klage, for nye teknologi er IKKE et tema som er aktuelt å klage på. Ny teknologi er kultur. Ny teknologi er moderne !

5 - Langvarig amerikansk press mot EU
De første amerikanske søknadene om å innføre genmodifisert mat på det europeiske markedet fra 1994 ble umiddelbart godkjent, men siden sommeren 1999 har EU hatt et midlertidig forbud mot kjøp & import av nye GM produkter. I 2002 vedtook EU at alle produkter som inneholdt mer enn 0,9% med GMO (også dyrefor) skulle merkes klart og tyderlig.

I 2002 økte det amerikanske presset mot EU da de sammen med Australia, New Zealand og syv sør-amerikanske land utfordret EU til å oppheve sitt midlertidige forbud mot GMO gjennom møter i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
I en pressemelding fra den amerikanske handelsrepresentanten og jordbruksdepartementet sier de at : Mange organisasjoner, forskere og vitenskapsfolk har slått fast at biotekmat ikke utgjør noen trussel mot menneskene eller miljøet.
USA har lenge truet med å starte en klagesak i WTO mot EUs midlertidige forbud mot genmodifisert mat. Klagesaken ble utsatt da USA gikk til krig med Irak.

USA mener merkekravene hindrer fri handel av matvarer, og mener frykten for GMO bunner i uvitenhet. EUs vedvarende motstand mot å oppfylle sine WTO-forpliktelser har opprettholdt en handelsbarriere som ikke har basis i Europakommisjonens egne vitenskapelige analyser, noe som hemmer den globale utnyttelsen av en teknologi som kan være av stor nytte for jordbrukere og forbrukere rundt om i verden, sier USAs handelutsending Robert B. Zoellick.

Bioteknologi hjelper jordbrukere å øke avlingene, redusere insektmiddel og ta vare på jordsmonnet, i tillegg til å redusere sult og fattigdom rundt om i verden, sier Zoellick. Nyere forskning viser at GMO velges av flere amerikanske bønder for å slippe helserisikoen gjennom sprøyting, de velger ikke GMO for å få større avlinger (les mer -agropub).

Det norske Forbrukerrådet mener USAs bruk av WTO er et: utidig press som utelukkende er en kamp for handelsmessige og økonomiske interesser på vegne av bioteknologiselskapene og amerikanske bønder som dyrker GMO.

USA har ennå ikke skrevet under FNs Konvensjon om biologisk mangfold, og er derfor heller ikke med på Cartagena-protokollen for biosikkerhet, som skal regulere handelen med GMO over landegrensene.

les hele saken: http://www.forskning.no/artikler/2003/mai/1053440862.17

6 - Strid mellom ulike norske forvaltningsorgan

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) anbefalte i juni 2008 Miljøverndepartementet og åpne for importert av 2 ulike GM-maistyper, mens de frarådet import av GM oljeraps.

Bioteknologinemda på sin side frarådet import av alle tre produkter.

DN sier i sin begrunnelse: DN anbefaler å godkjenne alle de omsøkte bruksområder (Maislinjen NK603 er søkt importert og brukt til videreforedling, mat og fôr, men ikke dyrking). Dette begrunnes med at man ikke har identifisert noen helse- eller miljørisiko forbundet med produktet. Samtidig foreligger det etter DNs syn ikke opplysninger knyttet til samfunnsnytte, etikk eller produktets bidrag til en bærekraftig utvikling som bør tillegges avgjørende vekt ved en endelig beslutning.    

En av GM-mais variantene som DN ønsker å tillate er resistent mot ugrassmiddelet Glufosinat, som er forbudt i EU (med unntak av ved epledyrkning). Glufosinat kan forårsake både akutte og kroniske skadevirkninger på pattedyr og mennesker, inkludert mulige skader på forplantningsevne og foster, samt reduksjon i artsmangfoldet i dyrkningsområdet.

Bioteknologinemda sier i sin begrunnelse: Bioteknologinemndas flertall (14 av 15 medlemmer) anbefaler avslag da søker ikke har lagt fram dokumentasjon som belyser maislinjens mulige samfunnsnytte, innvirkning på bærekraftig utvikling, samt etiske forhold. Nemnda etterlyser også mer informasjon ang. næringsinnhold.

GenØk - som er det offisielle norske kompetansemiljøet innen GMO-relatert risikovurdering, er en institusjon med en fullstendig uavhengig status. De er sterkt bekymret over uttalelsene til Professor Sorteberg som er medlem av Mattilsynets vitenskapskomite. Sorteberg gjentar påstanden om at det ikke er påvist. negative helseeffekter av noe slag. Forskningsleder Traavik i GenØk sier følgende: Dette har vært fremført av GM-industrien og dens støttespillere helt fra de første GM-produktene kom på markedet fra 1996 og utover. Men det finnes fremdeles ikke et eneste vitenskapelig arbeid som støtter påstanden. 
De mest sannsynlige helseeffektene relatert til GMO-konsum vil medføre en ytterligere økning i allerede eksisterende kroniske sykdommer som allergier, matintoleranse, lavgradig intoksikasjon, immundepresjon og stoffskifteendringer. Disse antagelsene og hypotesene støttes av en del forsøksdyr-eksperimenter som ikke er fulgt opp på grunn av manglende bevilgninger. Det finnes ingen kliniske eller epidemiologiske studier på mennesker, husdyr eller viltlevende dyr som kan avklare problemstillingene (les mer i Aftenposten).  

7 - Zambia opplevde i 2002 en sultkatastrofe,
men nektet å benytte mottatt genmodifisert mais.
Verdens matvareprogram spådde at 300.000 mennesker kunne dø av sult i løpet av året p.g.a en langvarig tørke. Nabolandene Zimbabwe (Robert Mugabe) og Malawi sa ja til nødhjelp fra USA i form av GMO mais, men Zambia, sa nei. Mais utgjør hele 90 % av det totale matinntaket i landet. Tracy Munthali er matforsker og studerer molekylær biologi støttet av Fredskorpset ved Senter for biosikkerhet i Tromsø. Hennes studeier vil bl.a gi henne kunnskap og metoder som kan avsløre om Zambiske avlinger eller matvarer er infisert med genmodifisert materiale (les hele saken - http://www.forskning.no/artikler/2007/desember/1198150432.96 ).

Skepsis

De europeiske landene har tradisjonelt vært skeptiske til å ta i bruk genmodisfiserte planter på grunn av usikkerhet rundt effektene på mennesker og miljø, samtidig som det gjennomføres relativt lite forskning på matvaresikkerheten rundt GMO i uavhengige forskningsmiljøer

 Det meste av forskningen på GMO skjer i de bedriftene som produserer de ulike GM-organismene. Denne industrien driver også en aktiv lobbyvirksomhet ovenfor amerikanske politikere. USAs statlige organisasjon for matvaresikkerhet (FDA) har hittil ikke ønsket å la forbrukerne få innblikk i hvilke matvarer som er genmodifiserte og har derfor avslått merking av matprodukter [1]. Kun 25% av alle amerikanere tror de har spist mat som er genmodifisert [2]. USA og Argentina produserer hele 80% av verdens GMO. USA produserer 60% mens Argentina produserer 20%.

Mye av skepsisen mot genmodifiserte planter går på de mulige effektene av å slippe løs disse genene i naturen. Mange av de modifisertet genene er resistensgener, eller gener som gjør avkommet av en plante steril. Faren for spredning av resistensgener fra kulturplantene til skadegjørere er også tilstede. Ensidig bruk av noen få plantevernmidler vil øke presset på skadegjøreren og kan kunne fremprovosere resistens i langt raskere takt enn hvis ulike midler ble benyttet.

         Foto: Colourbox

En av de mest aktuelle bøkene om temaet : Genetic Roulette av Jeffrey Smith. Det er bl.a påvist at voksne rotter som ble foret med GM soya (Roundup Ready) mistet flertallet av sine unger (55%) bare i løpet av de 3 første ukene etter fødsel. Hos kontrollrottene som ble foret med vanlig soya, så døde 9% av ungene. Når disse rotteungene så kom i fruktbar alder og parret seg med hverandre, så var de ikke istand til å føde. Denne forskningen ble i 2005 utført på et lite antall rotter (bl.a 179 rotteunger) ved et russisk vitenskapsakademi. Etter disse resultatene ble forskerne ble nektet videre studier av GMO av akedemiets ledelse (les mer om studien i pdf-fil).

USA har lenge vært ledende på GMO (genmodifiserte organismer)
etter at Monzantos startet sin produksjon for 15 år siden. Idag finnes det 13 millioner bønder som er involvert i produksjonen av GMO. Industrien argumenterer selvfølgelig med at: Så mange bønder kan ikke ta feil. 
   
                                 Greenpeace har aksjonert

GMO kommer stadig på avveie og seinest okober 2009 ble det i Norge meldt om enorme mengder med linfrø man har importert fra Canada har importert til Norge og solgt til uttallige butikkjeder & bakerier over hele landet (les mer i Oikos).