|
Vi skiller mellom kultur og natur.
Men, ved å skille mellom menneskets liv og livet i naturen, så skaper vi en kunstig avstand både til vår egen natur og til naturen utenfor oss selv.
Det ER ingen avstand mellom naturen og våre kulturer, annet enn i vårt følelsesliv og i vår forstillingsverden.
Ved hjelp av denne avstanden kan vi rettferdiggjøre vårt overforbruk av naturressursene og samtidig går vi glipp av opplevelsen
av selv å være hel som menneske.
Denne avstanden er den moderne verdens største illusjon
og forteller mye om vår sivilisasjons modenhetsgrad, som kanskje kan sammenlignes med en ungdoms avstandstagen og rebell mot sine foreldre.
Jorden er vår mor, og vi snur ryggen til henne og er i opprør mot henne.
Som alle ungdom tror vi at vi vet bedre for vi har ennå ikke hennes livserfaring.
Vi tror vi kjenner friheten, men vi er fanget av ideer og forestillinger,
negative tankemønstre og følelser vi ikke tør å sette ord på.
Vi har ennå ikke funnet fred - med den vi er -
og derfor heller ikke med det livet vi har.
Livet er kanskje en reise for i første omgang
komme i kontakt med vår egen indre natur
og så leve dette ut i den ytre fysiske natur - kalt verden.
Livet dreier seg ikke om å erobre verden,
men å erobre sitt eget liv !
|
