Eknes rike natur og kulturhistorie

Kombinasjonen av nærhet til fjorden, kulturlandskapet og edelløvskogen gjør Eknes et vakkert sted å bo. Men det er ikke bare vakkert, det er også et rikt og viktig biologisk område. Dette fordi stedet er sørvendt, i le for nordavinden og like ved fjorden. Dette har skapt grunnlaget for et rikt kulturlandskap og rike løvskoger. Edelløvskogen på Eknes er rundt 8000 tusen år gammel og jordsmonnet her har sitt eget økosystem som består av et vell av ulike arter man f.eks ikke finner i furuskogen. Edelløvskogen dekket tidligere store deler av nedre Eknes og liljekonvallene var utbredt. Den gang var det nok urskog av eik med grove stammer på Eknes, flere av dem nok over 1000 år gamle (Les om Eika, dens biologi og historie på Sabimas sider). I trekronene sang det gulsangere og fluesnappere, de gamle døde stammene ble gjennomboret av dvergspett og hvitryggspett. I den rike hasselskogen levde det mange par med ekorn. På en fjellhylla oppe i den gamle furuskogen holdt hubroen til. Den jaktet på kråke, tiur, ekorn og piggsvin om natta. På dagtid var det hønsehauken som regjerte. Den gang fantes det et par tjern med ørret på Eknes. For noen få tusen år siden ble så jordbrukskulturen etablert med sitt kulturlandskap med kornåkre og dyrehold. Nye arter etablerte seg i området. Blomster slik som prestekrage, blåklokke, rødkløver og fuglearter slik som vipe, stær og låvesvale. På sommernettene krekset de vaderfugl-lignende åkerriksene aktivt i kornåkrene. Vikingene gikk rundt i de gamle eikeskogene, i en tid da det ennå var sel i fjorden. De benyttet nok Messflaten som ligger på nordsiden av edelløvskogen ovenfor fabrikken til å be til sine guder. I denne edelløvskogen finnes det fremdeles noen store og stolte bøketrær som er ”arvinger” etter dem som nok ble plantet av vikinger for 1000 år siden. (les Soga om Eknes)                Bøk på Eknes plantet 1896 - Foto Morten Wilhelmsen

Det moderne Eknes

Idag har den moderne tid kommet til Eknes. Mange dramatiske endringer har skjedd i naturen de siste 50 årene. I Lindås sammenheng er likevel Eknes fremdeles et rikt og biologisk viktig økosystem. Dette dreier seg om både kulturlandskapet, skoger, myrer, strand og sjøområder. Det er de ulike naturtypene i en helhet som skaper områdets rikdom.  Edelløvskogen har minket drastisk, bl.a eksproprierte fabrikken en svært rik og stor del av bøkeskogen, men noen svært få rike, men minkende lunger med trær under 100 år står igjen. Bilder fra 50-tallet viser en større og sammenhengende edelløvskog på Nedre Eknes. Kun 1% av skogen i Norge er idag edelløvskog, men de områdene som finnes er oaser av liv! Dette til tross for at en virkelig verdifull eikeskog først blir virkelig rik etter noen hundre år ! Mange stamme-hekkende fuglearter på Eknes sliter med å finne seg hekkeplass i trestammer av osp, gammel bjørk, selje og svartor og benytter alle de hull og sprekker i låver og gamle bygninger som finnes. Dette gjelder bl.a stær, meiser og fluesnappere. Den nasjonalt truede dvergspetten lever fremdeles på Eknes og er et verdifullt smykke i landskapet.  Fra mars til mai trommer den på toppen av nesten samtlige strømstolper. Den hekker i døde løvtrær og lager nytt hull hvert år for at ikke måren skal finne den. Etterhvert sliter nok dvergspetten med både mat-tilbud og tilgjengelige døde trær til hekking. For øyeblikket er den stedets mest truede fugleart. De aller siste årene har hogsttakten på Eknes økt betydelig. Hvis ikke noe gjøres med dette, så er denne arten snart utryddet fra området sammen med hundrevis av andre arter som den deler sitt leveområde med. Arten dvergspett er en såkalt indikatorart for det biologiske mangfoldet, så en utrydding fra et område er svært alvorlig for helheten i det lokale biologiske samspill.  Utenom edelløvskogen er det ospeholt og svartorskog samt områder med eldre & døde bjørketrær denne benytter.   Reduksjon av svært viktige naturområder på Eknes de aller siste årene (Se kart over leveområdene til de foreløpig registrerte rødlistede fuglearter i Lindås kommune)           NORGES KANSKJE VIKTIGSTE FUGLEARTER Dvergspetten er sammen med gråspett og hvitryggspett muligens de tre viktigste fugleartene i Hordalands skoger. Dette fordi de er INDIKATORER for sunnhet i skog, for i de gamle skogene hvor de fremdeles lever, så er den totale sammensetningen av alle ulike arter slik som sopp, moser, lav, insekter osv. HELT unik og artsrikdommen svært stor. I akkurat DISSE områdene lever det hundrevis av spesialtilpassede arter i et svært gammelt og viktig økosystem.  I nettopp disse naturtypene og biotopene finnes også nær halvparten av samtlige trua arter i landet. Derfor er disse tre rødlistede spetteartene indikatorarter. Hvitryggspetten (se artsdetaljer) var på 1800-tallet vanlig i det nordlige skandinavia, men er nå f.eks helt utryddet fra Sverige og fra store deler av østlandet. Det er 1750 par igjen i Norge og disse finnes stort sett på vestlandet fordi det her er så mange utilgjengelige bratte lier hvor det er vanskelig å drive hogst. Vestlandet har kanskje Europas eneste levedyktige bestand. Rundt tusenårsskiftet hekket den på oversiden av fabrikken, men ser nå ut til å være forsvunnet og erstattet med den vanlige og konglespisende flaggspetten. Det er svært mulig at hvitryggspetten nå ikke finner nok mat nede på Eknes, da den stort sett finner føden i skoger hvor en stor del av trærne er over 60 år gamle. Også i Totlandsåsen kan den nå ha forsvunnet. I Lindås er bestanden idag kanskje 12-15 par. Hvitryggspetten ble gjennom NRK kåret til fylkesfuglen i Hordaland. Svenskene utryddet sin bestand av hvitryggspett, men har tatt ansvar og de siste årene brukt 250 millioner kroner for å gjenskape biotoper for denne og en lang rekke andre arter i gammel skog. Gråspetten hekket sannsynligvis på Eknes i 2004, etter dette er den bare observert noen få ganger.    Også kjempeuglen hubro er nå borte fra Eknes og sliter nok også i kommunenes skoger. Denne arten blir ofte drept av høyspentlinjer.  Den truede hønsehauken holder ennå stand i området Eknes-Eidsnes selv om den ikke er funnet hekkende de to siste årene. Tilsammen er det rundt 10 par i kommunen, men den er svært sårbar, så skal vi beholde den så må vi bevisst velge det ! I Norge er det sannsynlig at bestanden er halvert og den er fremdeles synkende. Det er nå planer for utbygging av deler av Eidsnes midt i dette parets leveområde. Alle de nevnte artene er også sterkt berørt av skogsdrift, for plantet gran dekker nå 40.000 mål/daa i Lindås. Men bolig og hyttebygging, veibygging, ombygging av arealer til næringsformål og mange andre former for endringer av naturen er medvirkende til at de forskjellige artene er truet.  Forståelsen av at vi står personlig ansvar for bevaringen av det biologiske mangfoldet begynner så smått å få anerkjennelse hos enkeltpersoner, enkelte små og store skogeiere, og hos enkelte politikere og byråkrater, men det tar lang tid få på plass de holdningsendringer som må til. Problemet er at  man har en klar forestilling om økonomisk gevist så lenge man ignorerer behovene til våre medskapninger i naturen og om økonomisk tap hvis man tar hensyn.   (Studer temaet biologisk Mangfold) Ennå er det hasselnøtter på Eknes og da får vi av og til besøk av ekornet, men mange er de ikke. I verden som helhet er den en truet art. En ny nøtte-elskende art har vi riktignok fått i hassel-skogen og det er nøttekråka. Den har fulgt etter plantinga av granskog. På høsten kommer de voksne nøttekråkene ned til Eknes fra sine hekkeplasser på Vassel og Bjørge, sammen med sine nye kull. Nøtteskrika er også en vanlig art på høsten og vinteren, og ofte på fuglebrettet. Den er mest kjent som en hamstrer av eikenøtter, men kan også hamstre småpoteter. Også mekringen til den lille perleugla kan nå høres hver vinter på Eknes. I Hordaland er det bare Lindås og Voss som har kjente hekkeplasser. Også denne arten har fulgt granas etablering. Havørn streifer ofte forbi Eknes og patruljerer kystlinja etter mat. I mars kan man høre skrikene fra et kurtiserende par fugler som kretser høyt oppe. Det er ikke langt til nærmeste hekkeplass. Både den og Vandrefalken har nå kommet tilbake til Lindås etter å vært DDT-forgiftet på 70-tallet. Kongeørn kan sees en sjelden gang på vinteren og våren    Hva sier du til å bli kvitt over en halv million mygg fra Eknes hver måned. Hvis vi ønsker dette så må vi beholde de gamle løvtrærne vi har igjen, for på dagen sover her flere av våre myggelskende flaggermus. De viktigste og eldste ospene på Eknes idag står ved sjøen nedenfor det nye boligfeltet. Disse trærne er rike på reirhull laget av spetter og har mange ulike beboere slik som flaggermus. Kanskje blir også disse felt fordi utsikten blir prioritert som viktigere? Ikke bare osp er nå fåtallig på Eknes, den deler skjebne med både lønn og lind.            Det siste området med gammel osp på Eknes er truet.   Eknes sitt siste tjern med ørret forsvant for kanskje 50 år siden. Også artene i kulturlandskapet har hatt det tøft de siste 10-årene. Paradoksalt nok er de verdiene som jordbruket har skapt gjennom langvarige og stabile driftsformer truet av næringen selv, gjennom endrede og opphørte driftsformer. Vet du for eksempel hvor de siste prestekragene på Eknes vokser ? I kulturlandskapets enger er det nå stille i sommernettene, åkerriksas nattlige krekksinger har forstummet, slik som i resten av landet! (Les om åkerriksa i fakta-arkene til Artsdatabanken). Vipa og gulspurven er også blitt borte fra Eknes. Antall par av stær og låvesvale kan telles på to hender. Riktignok kan vi glede oss over en god bestand av piggsvin. Et annet smykke i kulturlandskap og løvskoger er den kråke-store, gul/grønne og maurspisende grønnspetten. I fargevalg og størrelse står ikke denne tilbake for Amazonaspapegøyen !                                            Foto - Knut Hovdhaugen De som har blikk for natur på Eknes har sikkert sett eller iallefall hørt denne fuglen. Den kan være svært støyende med sine høylydte kly kly kly. Hver kveld gjennom hele året, nesten nøyaktig en halv time før solnedgang, så høres denne lyden idet den lander ved siden av sitt store overnattingshull. Den kikker seg litt omkring for å forvisse seg om at alt er trygt før den forsvinner inn i hullet. Hvis du da studerer den i kikkert, så kan du se at den er synlig trett for den glipper med øynene akkurat som oss. Den går tidlig å legger seg, for rett før sola går ned begynner uglene å røre på seg. Meisene derimot er våkne nesten frem til det er helt mørkt. For få år siden ble registreringer av viktige naturtyper i Lindås gjennomført (Last ned Naturtyperapporten for Lindås). To lokalt viktige områder med naturtypen ”hagemark” ble registrert på Eknes. Dette er en åpen skogstype i kulturlandskapet hvor dyr har beitet ”i uminnelige tider” og hvor trærne skaper skyggefulle områder med en svært unik og rik flora. Det ene av disse to områdene forsvant nå under den pågående byggingen av eneboliger, kun de største og tidligere nevnte gamle ospene nede ved sjøen står igjen. Det andre området befinner seg på vei ned mot badeplassen og er en eikehage med innslag av osp og ask, og med planter som er klassiske for det gamle jordbrukslandskapet. Også dette området har blitt sterkt redusert av hogst de siste årene. Fordi disse områdene har stor lokal verdi både kulturhistorisk og biologisk , så anbefales det at disse blir skjøttet tradisjonellt. Det finnes også økonomisk midler på landbrukskontorene i kommune og fylket til dette.    Hogst og boligbygging i de to gjenværende hagemarker på Eknes Den gjenværende driften med sauehold og slåing av gress er forøvrig av stor betydning for både artsmangfoldet i kultur-landskapet og for Eknes sin store estetiske rikdom.  (Les om kartleggingen av biologisk mangfold i Lindås og resten av Hordaland).

Den norske rødlista over trua arter

I 2006 kom en ny utgave av den offesielle rødlista over trua og nær trua arter. Her har man vurdert tilstanden til 18.500 ulike norske arter og funnet at nær 3.800 av disse er rødlistearter med ulik grad av truethet. F.eks. er Hubroen i kategorien ”Sterkt truet” noe som betyr at den har en høy risiko for utrydding (med 20% sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner). Dvergspetten og hønsehauken befinner seg i kategorien Sårbar, hvitrygg og gråspett er Nær truet. Ekornet befinner seg på den europeiske rødlisten og er Nær truet. (Se kart over leveområdene til de foreløpig registrerte rødlistede fuglearter i Lindås kommune)

Småskalahogst og biologisk mangfold

Svært lite skal til for å forøke den biologiske rikdommen på Eknes og svært lite skal til for å fjerne det fåtall av truede arter som fremdeles finnes. Det foregår stadig småskalahogst for å rydde små arealer, hogst for å få egen ved og for å holde områder åpne eller for å få mer utsikt.  Selv om det er forståelig at denne hogsten skjer, så preges den likevel i stor grad av et fravær av biologisk bevissthet. Problemet for de artene som er truet er de ikke HAR noen alternative steder å bosette seg. Det finnes for få gjenværende verdifulle biotoper igjen, og de som finnes - er opptatt. Konsekvensen er at de individene som presses ut og helt enkelt risikerer å dø av sult. På hogstplassene på Eknes så fjernes svært ofte nærmest alle trær i området og nærmest ingen trær for lov til å bli gamle. Konsekvensen er bl.a at mangelen på skygge om sommeren gjør at solen effektivt dreper svært mange av jordens mikroorganismer og fjerner mye av grunnlaget for det biologiske artsmangfoldet. En annen bieffekt av snauhogst er at man mister det vindskyddet man en gang hadde. Eknes åpne beliggenhet ved fjorden gjør området svært vindutsatt. Lokal hogst ifjor førte nok til at minst to trær falt i januar 08 stormen og sneiet hver sin bygning. Ved snauhogst skapes i tillegg et ugjennomtrengelig og villniss på svært få år. En god metode for artsmangfoldet er en forsiktig tynning hvor man lar mange av de eldste trærne stå og hvor skogen har trær av alle aldre. Det er viktig at noen områder får stå helt urørt og med tiden kan bli urskog. Døde trær i løvskogen er gull verd, stående som liggende. Døde løvtrær skaper heller ingen arter som er skadelidende for skogbruket. Gamle og døde trær, og særlig skogholt med disse, fungerer som økologiske oaser i et moderne kulturlandskap.

Eknes i vekst

Til tross for alle artene som har forsvunnet eller gått sterkt tilbake på Eknes & omegn, er området fremdeles et rikt naturområde. Men med dagens utbyggingstakt så står vi i fare for raskt å miste restene av områdets rike biologiske mangfold. Hver eneste grunneier på Eknes er medansvarlig i hvordan fremtiden på vil bli. Vekst, utbygging og utvikling i bygda er en naturlig ting, men dette må gjøres både med tanke på den helhetlige livskvaliteten for beboerne, for mangfoldet i naturen og for fremtidige generasjoner. Grunneiere som har mer land enn de selv trenger, tenker idag ut hvordan de selv kan tjene penger ved å selge et tomteareal eller for å skape en ny næringsmessig eller kulturell giv på Eknes. Eknesvågen og arealene innenfor er et av de områdene hvor store endringer kan komme til å skje fremover. Problemet er ikke at en eller to hogger et skogholt, bygger ut, selger tomter el.lign. Problemene oppstår når mange over få år gjør dette i mange ulike områder. Det blir en bit for bit frarøvelse av naturmangfoldet hvor ingen ser sin egen rolle som særlig viktig. Det er dette som nå skjer, og fremover kommer til å skje i mye større skala ! Derfor må det en lokal dialog til om dette fenomenet. Hvis dette ikke gjøres så vil bl.a fire av norges truede fuglearter være borte fra Eknes om svært få år (det samme skjer i de fleste av Lindås sine bygder !).   Det er viktig at Eknes ikke blir en død bygd i tiden fremover, men da tenker de fleste av oss utelukkende på den sosiale og økonomiske siden. Det er tilsvarende viktig at bygda ikke dør økologisk sett. Hvis ikke vi passer på, så vil dette raskt skje. Barn og ungdom som vokser opp med en rik natur i sitt nærområde og særlig de med foreldre som lærer dem å sette pris på dette, har store sjanser for å bli et balanserte mennesker. Eknes er en del av vår felles klode og det som skjer i verden, skjer også på Eknes - riktignok i lite format.

Eknes i verden

En av menneskehetens største trusler idag er vårt overforbruk av naturens ressurser. F.eks forbruker EU-landene idag dobbelt så mye ressurser som den økologiske bærekraften i dette området. Derfor må disse landene forbruke mye av den totale globale bærekraften.   Worldwatch har regnet ut at hvis Kina og India alene skulle forbruke like mye naturressurser som dagens befolkningen i USA gjør, så ville man trenge to jordkloder. Med dagens vekst i disse to landene vil dette være en realitet om få år. De rike landene har derfor idag hverken et bærekraftig forbruksmønster eller en bærekraftige økonomisk modell. Vi lever i et moderne samfunn med en utvikling som ikke  er bærekraftig. Selv på Eknes må vi ta dette innover oss.

Svært få av oss liker dyreprogrammer som viser rovdyr som dreper mer enn det selv har bruk for. Det er vårt eget valg om vi vil endre vår forbrukeradferd og søke en selvrespekt som gjør at både vår klodes og Eknes sine egne naturressurser blir forvaltet med ydmykhet og respekt.        Selvfølgelig må all forandring starte med oss selv.

Kongeørn - Foto Rolf Selvik