DRAMATISK BESTANDSNEDGANG AV
VANLIGE FUGLER I EUROPA DE SISTE 25 ÅR.
Dokumentasjon som ble oppdatert i 2007 over utviklingen hos 124 utvalgte vanlige fuglearter i Europa (indikatorarter) viste en dramatisk bestandsnedgang
hos nær 56 fuglearter (nær 50 prosent).
Det var også en bestandsoppgang hos 29 arter, men dette var i de aller fleste tilfellene ikke noen god nyhet fordi de fleste av disse allerede var vanlige arter.
Bestandsutviklingen ble fulgt i 25 år fra 1980 til 2005.
Undersøkelsen er gjennomført av EBCC
(European Bird Census council).
En pdf-fil av undersøkelsen kan lastes ned HER.
Mest alarmerende er utviklingen for artene i kultur- landskapet som har en bestandsnedgang på 44 prosent. Årsaken er effektiviseringen innen jordbruket. Kulturlandskapsfuglene har hatt nedgang
i alle 4 europeiske regioner.
Skogsfuglene i Europa har en betydelig mindre, men likevel klar nedgang i bestandene på 9 prosent i europa som helhet. Hos disse artene er det imidlertid store geografiske ulikheter. Skogsfuglene har hatt en betyderlig bestandsnedgang i 2 av de 4 europeiske regioner.
I nord og sør-Europa har bestandene hos skogsfuglene sunket med 31 og 35 prosent.
I Nord-Europa regner man med at årsaken til dette ligger
intensiv skogshogst, mens årsakene i Sør-Europa bl.a
kan være et økt antall med skogsbranner.
Disse dataene bekreftes bl.a av 27 års ringmerking og bestandsovervåkning ved fuglestasjonen på Sveriges sørspiss - Falsterbo.(Link birdlife.no)
BESTANDSNEDGANG
47 av artene med bestandsnedgang i Europa
som helhet, hekker også i Norge.
1 art har en nedgang på over 80 prosent (dvergspett).
3 arter med nedgang på 70 – 79 prosent
(vendehals, steinskvett, bjørkefink).
2 arter med nedgang på 60-69 prosent
(sivsanger, nøttekråke).
9 arter med nedgang på 50-59 prosent
(buskeskvett, vipe, grå fluesnapper, vintererle,
heipiplerke, granmeis, tornirisk, granmeis, gråsisik).
8 arter med nedgang på 40-49 prosent (sanglerke, stær, gresshoppesanger, gulsanger, bøksanger, trepiplerke, gulspurv, dompap).
9 arter med nedgang på 30-39 prosent
(løvsanger, enkeltbekkasin, gulerle, gråspurv, jernspurv, gråtrost, toppmeis, løvmeis, grønnsisik).
De 15 resterende artene har under 30 prosents nedgang
Tårnfalk -23%
Spurvehauk -13% de siste 15 år.
Låvesvale -16%
Taksvale -19% de siste 15 år.
Skjære -29% de siste 15 år.
Rørsanger -11%
Hagesanger -20%
Gransanger -22 de siste 15 år
Svart-hvit fluesnapper -26%
Strandsnipe -19%
Gjøk -17%
Gråspett -11% de siste 15 år.
Linerle -28% de siste 15 år.
Fuglekonge -19%
(Flere av artene har en svak nedgang de siste 25 år sett under ett, men en sterkere nedgang de siste 15 år.
Derfor er denne tidsperioden oppgitt).
BESTANDSOPPGANG
De vanlige artene med bestandsoppgang er stort sett generalister som kan tilpasse seg mange ulike biotoper. Eksempler på disse artene er kjøttmeis, blåmeis, kjernebiter (over 600% oppgang !), flaggspett, grønnspett, svarttrost, rødvingetrost, gjerdesmett, rødstrupe, ringdue,
ravn, tårnseiler, munk og tyrkerdue.
Flaggspetten har f.eks. hatt en oppgang på 43 prosent.
De aller fleste av disse artene er standfugler eller overvintrer i stor grad i Europa.
|