Mennesket er 100% avhengig av naturen og at denne er
i balanse. Menneskeheten ville f.eks ikke overlevd i mer
enn noen måneder hvis alle insekter forsvant.
Hvis vi fremdeles hadde hatt en livskraftig natur rundt oss,
så hadde det ikke vært noe prekært behov for å kartlegge
det biologiske mangfoldet - hva som finnes av arter, natur-typer og økosystemer, hvordan samspillet mellom disse er
og hvor mennesket befinner seg i alt dette.
I hver eneste kommune i vårt har det sannsynligvis vært
en stor reduksjon av antall arter p.g.a en langvarig
rovdrift på naturressursene.
INGEN har ennå tatt opp temaet omkring artsutrydding i kommunene. Hverken naturvern organisasjoner, biologer
eller miljømyndigheter.
MEN, det er i kommune-norge at artsutryddingen skjer.
Det er her man innvilger dispensasjoner fra strandloven.
Det er her man bygger kjøpesentre der det tidligere var
dyrket mark med viper og storspover.
Det er også der man har de kommunale landbruks-
kontorene som for ikke mange år siden tok direkte kontakt
med jord og skogeiere og arbeidet hardt med å overbevise
dem om granplantasjenes gullalder var kommet. På denne måten fjernet man effektivt de viktigste edelløvskoger og
andre lokale biologiske oaser.
I verden som helhet skjer det dramatiske endringer i det biologiske mangfoldet. F.eks blir nesten en fugleart
utryddet fra jorden hvert år. Den naturlige hastighet i
naturen er at en fugleart forsvinner hvert 100 år
(se truede fugler).
I Europa har f.eks. har rundt 50 prosent av Europas
vanlige fugler hatt sterkt synkende bestander de siste 25 år
(Se detaljer). F.eks har den vanlige sanglerka hatt
en reduksjon på nær 50 % og er idag rødlistet. Likevel
tillater Europakommisjonen jakt på denne lerka og
2,5 millioner skytes derfor hvert år !
Svært få europeere blir bekymret over å vite at f.eks
Sverige utryddet mellomspetten i 1984 og hvitryggspetten
i 2005. At hvitryggspetten nå er utryddet fra flere østlands-
fylker bekymrer heller ikke Ola Nordmann, for han har
aldri hørt om denne fuglen. En liten hevning på
øyenbrynene får man riktignok når man nevner at nær
3.800 norske arter er rødlistet (21% av alle Norske
vurderte arter) og med stadig synkende bestander.
Av disse er 1.941 direkte truet med utrydding.
Mange har hørt om konfliktene rundt den nå
fredete Trillemarka, men svært få vet at konflikten dreide
seg om å verne litt av de gjenværende 6 prosent av gammel skog i Norge. Dette er skog som er livsviktig for 1500 av
de truede artene.
For å se det STORE bildet rundt temaet artsutryddelse kan
det være nødvendig å se på hvordan situasjonen
har utviklet seg i resten av verden.
Arter utryddes fra kloden i et stort tempo fordi deres leveområder ødelegges av ulike menneskelige inngrep. De siste dramatiske inngrep skjer p.g.a. vårt nye behov for såkalt miljøvennlig bio-drivstoff. Nesten 90 prosent av klodens ressurser forbrukes av 18 prosent av befolkningen, så den rike verdens forbruksmønster er avgjort et tema.
Artsutryddingen skjer sterkest i områder hvor vestlige medier har små økonomiske interesser av å være, men det drypper litt informasjon f.eks. gjennom TV-kanalen ”Animal Planet” som fokuserer på utryddingstrusler av de største dyrene slik som tiger, fjellgorilla og neshorn. Likevel gir ikke slike programmer oss noen virkelige informasjon om de helhetlige mekanismene bak artsutryddingen.
F.eks har ingen naturdokumentarer nevnt at en forventet fordobling av klodens folketall mot midten av dette århundret vil føre en akselerert ødeleggelse av naturområder og dermed en akselerert artsutryddelse, enn den vi ser idag. Fordoblingen av folketallet vil skje i de fattige utviklingsland. Fattigdom medfører m.a.o artsutrydding.
Ingen naturdokumentar belyser konsekvensene av at den nå globale inkludering av vestens frihandel-tenkning, IKKE inneholder en bærekraftig global økologisk tenkning.
Idag er svært mange økosystemer så forstyrret eller overutnyttet at dette har fått negative globale konsekvenser bl.a for klodens værsystemer. F.eks har avskogningen av Amazonas en direkte sammenheng med den manglende nedbøren i Afrika. Idag er klimaendringer på ”alles lepper” og uansett hvor naturlige eller menneskedrevne disse endringene er, så bidrar dette fokuset iallefall sterkt til at vi begynner å ta ansvar for alle de menneskeskapte forurensningene og begynner å snakke om ringvirkningene av menneskets overforbruk av naturens ressurser.
Likevel fokuseres det fremdeles IKKE på vårt overforbruk. Det lille fåtall av dem som tør ta opp dette tema (slik som ”Fremtiden i våre hender”) blir foreløpig gjort til latter i mediene. Likevel er det en SVÆRT ubehagelig sannhet at
vi svært snart trenger 4 jordkloder for å gi alle jordens innbyggere deres mat og råstoffer. Grunnen er at mange utviklingsland nå selv har begynt en vekst i økonomi og velstand for å komme opp på vestens nivå. Idag er denne utviklingen ledet særlig av Kina, India, Brasil og Mexico. Forskere har lenge snakket om dette, men for mediene så er dette fenomenet ennå ikke en salgbar nyhet og derfor heller ikke noe tema for de politiske partiene.
Konsekvensen er at folk flest er uvitende om
DE STORE utviklingstrekk ved den moderne sivilisasjon
og fanges inn i DE SMÅ DETALJER.
Fremtidens ressurskrise er politisk ennå ikke et tema fordi vi ennå ikke SELV mangler råstoffene og har økonomi til å kjøpe dem. Hvis en politiker idag tar opp dette tema, så er det sannsynlighet for en synkende velgermasse og ditto manglende makt i de politiske korridorer. Det er en grunnleggende svakhet ved demokratiet at politikere må drive et frieri til velgerne. De største politiske temaene i mediene fokuserer på hvordan man skal behandle de syke og de eldre, sykehus med pengemangler, om man skal bygge veier med eller uten bom-penger, hvordan skattesystemet skal være, at noen arbeidsgrupper tjener for lite, at ledere tjener for mye, om korrupsjon, for eller imot Muhammed-tegninger, for eller imot norsk deltagelse i den såkalte kampen mot terror. Alle er viktige temaer, men blendet av alle detaljene er det umulig å se DE STORE SAKENE. Det er en svakhet at mediene – som skulle ha vært den fjerde statsmakt - også må bedrive frieri for å holde på lesere og seere, for økonomiens skyld.
Det er en nyhet når tsunamien drepte 250.000 mennesker, men det er ikke en nyhet når en av hovedårsakene til dette ubegripelige store tapet av menneskeliv var forårsaket av behovet for økonomisk vekst. I årene før tsunamien var det en massiv hogst av de beskyttende mangroveskogene langs kyststripen i f.eks. Banda Ache/Indonesia (Se detaljer) og i Thailand, bl.a for å bygge rekefarmer langs kysten.
Likevel gjør frihetene i de vestlige land det mulig å sette på dagsorden temaer som hverken er populære eller allment akseptert, men svært mange mennesker får svi for å være pionerer som taler ”paven midt imot”, likevel er dette en uunngåelig del av arbeidet.
MENNESKETS MANGLENDE NÆRHET
TIL NATUREN
Menneskets forhold til naturen preges av mangel på nærhet og derfor også mangel på bevissthet og respekt. Mennesket er selv et eget lite stykke natur med et komplekst økosystem med behov for en rett balanse mellom næring, bevegelse og hvile. Mennesket er uhyre sårbar for biologiske påvirkninger, men dette har vi svært vanskelig for å akseptere.
Når de første meldinger kom om at noen ble syke av mobil telefon eller av sine amalgam fyllinger så ble ikke dette mottatt med åpenhet, men med latterliggjøring.
Det siste 10-året har det vært en eksplosjonensartet økning (bl.a. i de yngre generasjoner) av tidligere ”sjeldne” sykdommer i de rike land, slik som asma, allergier, MS, ADHD osv. osv. Dette kan ha sin årsak i kvikksølv (amalgam), sprøytemidler og E-stoffer i maten, eller for lite nødvendige næringsstoffer. Det kan også være en utbredt intoleranse for gluten i mel eller for melk. Det kan komme av en enorm økning i strålingskilder som vi kontinuerlig blir påvirket av. Aller helst er det vel kanskje en kombinasjon av alle disse elementene. Apropos melk så er det forunderlig at vi er verdensmestre BÅDE i benskjørhet OG melkeforbruk.
Det ser ut til å være en politisk enighet om at
dette er et tema man ikke skal snakke om.
Temaet Humanøkologi og vil etterhvert bli inkludert
i Helhetsverkstedets nettsider.
Vi stoler i alt for stor grad på vår teknologiske utvikling og er alt for ukritiske når vi tar til oss nye vitenskapelige nyvinninger uten å teste dem godt nok. Vår forhistorie viser også dette. Jeg kan kort nevne sprøytemiddelet DDT, medisinen Thalidomide (beroligende middel som skapte misdannelser hos fostre), tannfyllingen amalgam.
Vi har heller ingen kultur for å debatterer mulige langsiktige konsekvenser av de nye produktene. Vi stoler på ekspertene. Et eksempel på dette er vår åpenhet for genmanipulert mat, som forskerne (dem mediene intervjuer) etter mange års utprøving på det amerikanske markedet, mener er trygt.
De økonomiske kreftene bak denne globale utviklingen er formidable. Det samme er savnet hos de fleste av oss,
etter et bedre liv.
Så mens vi selv leter etter et bedre liv og forsker på å skreddersy medisiner gjennom genetisk forskning for å leve lenger og med mindre sykdommer, så tillater vi som fellesskap - at mange millioner av våre naboer dør av sult eller av vanlige og lett kurerbare sykdommer, fordi vi selv har oppnådd det mål at vi er i front av den globale økonomiske konkurranse. Her er vi kun fordi vi forbruker mer ressurser enn dem vi selv har.
Et bilde på vår livsførsel kan være følgende:
Hver og en av oss har ved vår fødsel fått utdelt en åker hver.
Her kan vi så og høste alle de ressurser vi trenger
for å leve et rikt liv.
Manglende bevissthet, med fri konkurranse som redskap,
har ført oss dit at vi nå forbruker 80% av naboens åker,
uten at vi ser at det er dette vi gjør.
Alt vi ser er en nabo i nød.
Vår eneste tanke er
at dette må være hans egen feil.
Samtidig går vi selv rundt å er misunnelige
på dem vi ser forbruker ressurser tilsvarende mange åkre.