KARTLEGGING I KOMMUNENE 

Helhetsverkstedet har et nasjonalt perspektiv, men arbeider 
til daglig med fysisk kartlegging av det
biologiske mangfoldet i mange kommuner i Nordhordland.
Disse kommunene ligger nord og nordvest for Bergen
og sør for Sognefjorden. 

Dette er registrering av leveområdene til norske rødlistede arter (truede og nær truede) samt ansvarsarter
(hvor Norge har minst 30% av den europeiske bestand).

Særlig er det de rødlistede fuglearter som kartlegges.

I tillegg kartlegges biologiske viktige og tidligere uregistrerte naturområder.

De fleste truede fugleartene bor i såkalte
nøkkelbiotoper slik som våtmarksområder, eldre skoger og viktige kulturlandskap. I de samme nøkkelbiotopene
bor også de fleste av de øvrige 3.800 av landets

truede arter, det være seg sommerfugler, biller eller sopp.

Hvis man f.eks kartlegger de fire truede spetteartene i norske skoger, og setter inn tiltak som beskytter deres leveområder,
så vil man samtidig beskytte de fleste av de øvrige 1.400 rødlistede arter som også er avhengig
av gammel skog med død ved.
 

 Foreløpig kart fra det pågående arbeidet med kartlegging av rødlistede fuglearter i Lindås kommune
 
I 2009 gjennomføres feltundersøkelser i kommunene
Lindås, Austrheim, Radøy og Meland.

Den kartleggingen av det biologiske mangfoldet som er
gjennomført de siste årene, av kommunene i samarbeid med Fylkesmannen, er en god begynnelse, men likevel bare en begynnelse.

En sentralt del av dette arbeidet har vært ”Kartlegging av naturtyper”(eksempel fra Hordaland).  

En naturtype kan f.eks være en ”rik edelløvskog” (eik,
ask, hassel, lind, bøk osv.), ”kystfuruskog” eller en ”rik kulturlandskapssjø”. Hver av disse naturtypene har
sitt eget økosystem og sine egne arter.

Mange av de viktigste naturområdene i hver kommune ble beskrevet i de utgitte naturtype-rapportene,
men svært mange gjenstår.

Likevel.

En ting er å finne naturtypene & naturområdene.
De er likevel like sårbare som før og blir i samme grad nedbygd gjennomarealplanlegging eller hogst.

En annen sentral del av registreringen med det biologiske mangfoldet har vært viltkartleggingen (eksempel fra Hordaland). De fleste kommunene har nå utgitt
sin egen viltrapport. Denne er en oversikt over alt dyre
og fugleliv samt beskrivelser - og kart -
av deres viktigste leveområder i kommunen.

Det arbeidet som nå er gjennomført i viltkartleggingens første fase, er et godt grunnlag å bygge videre på. Viltkartleggingen har hittil stort sett blitt gjort ut fra innsamling av gamle data og ved intervju av lokalbefolkningen. Det er et stort behov for at dette
arbeidet følges opp med feltundersøkelser.

Helhetsverkstedet har spesialisert seg på å registrere de rødlistede fuglearter samt norske ansvarsarter og deres leveområder. Disse artenes leveområder er svært viktige vilt & naturområder. Hvert område beskrives og tegnes inn på kart som så blir sendt til kommune og fylkesmannen som digitaliserer kartene og gjør informasjonen offentlig tilgjengelig. I tillegg registreres naturtyper & naturområder
som tidligere ikke er kartlagt. 

Et svært viktig element ved det å utvikle nettsider for hver kommune er å kunne beskrive naturkvalitetene og artsrikdommen i og ved de fleste bygder og tettsteder slik at lokalbefolkningen kan bli kjent med også denne siden ved sitt bosted. På denne måten kan man bli kjent natur-rikdommer i sitt eget nabolag og forhåpentligvis selv
ønske å ta vare på disse.

Lokal kunnskap, ansvarstagen og initiativ 
ovenfor naturkvalitetene er en forutsetning
for å kunne ta vare på naturens mangfold.

Hvis man visste at ospetreet i hagen var bebodd av en flaggermus, et ekorn eller en fluesnapper, så hadde man kanskje tenkt seg om en gang før man hogde treet.

Hvis man visste at skogholtet man vil hugge var kritisk for den truede dvergspetten, så ville man kanskje tenkt seg om to ganger. Eller hvis man visste at åkerlappen man skal slå befinner seg et individ av den sterkt truede åkerrriksa
(av kun 100 individer i hele landet), så kanskje ...

Idag krever de fleste gårdbrukere økonomisk kompensasjon, før de vurderer å utsette slåtten
i området der åkerriksa befinner seg.

En bærekraftig
utvikling vil IKKE være mulig
uten lokal deltagelse.

Alle bygder og tettstedene har sine verdifulle naturområder
og ofte sine egne truede (rødlistede) arter å ta vare på.
Det må vanlige mennesker til for å ta vare på mangfoldet.
Det myndighetene kan beskytte med vern, vil på langt nær være nok.

Beskyttelsen av truede og sårbare arter må starte med en beskyttelse av de mest verdifulle naturområdene (ulike naturtyper i skog, kulturlandskap, innsjø osv.).

Arten stjertmeis er et eksempel på en fåtallig fugl som krever tildels gammel løvskog for å finne sin næring.
Denne arten er vanskelig å kartlegge pga det stille liv den lever. Den er avhengig at lokalbefolkningen vet å beskytte dens levesteder. Se kart

 

Helhetsverkstedet inviterer også andre til å delta i dette arbeidet, uansett hvor i landet dette arbeidet gjøres.
Det kan dreie seg om å bidra med ymse informasjon fra de kommunene Helhetsverkstedet i øyeblikket arbeider med, eller om man har lyst til å arbeide videre med den kartleggingen som allerede er gjort i din egen kommune, så kan jeg være behjelpelig. F.eks er det mulig å søke om kommune og Fylkesmannen om økonomisk støtte til en videre kartlegging av rødlistearter og deres leveområder.
(Se Miljøstatus.no og søk først på ditt eget fylke). 

I første omgang utvikles denne nettsiden med en oversikt over det biologiske mangfoldet i Nordhordland.