Det vi har hørt om Lygra dreier seg om de unike lyngheiene som blir holdt i hevd og aktivt beitet ned av sau, hest og kyr.
Fordi lyngheiene blir skjøttet på tradisjonellt vis, har de et svært rikt biologisk mangfold av planter, sopp, insekter osv.

       Parti fra lynghei på Lygra          Morten Wilhelmsen

Det vi ikke har hørt noe om er de andre rike naturtypene i samme området slik som blomsterengene i kultur- landskapene, edelløvskogen og ospeholtene på Innluro og Utluro. Disse områdene beboes bl.a av svært mange ulike fuglearter (blandt de aller mest artsrike i Lindås), flere av dem er rødlistede. Alt dette er en klar indikator på at ikke bare kystlyngheiene på Utluro & Lygra, men også disse andre områdene har et svært rikt biologisk mangfold og derfor er viktige naturområder.

Skogen på Innluro består i større grad av edelløvskog slik som eik, ask, lønn, hassel samt enkelte lindetrær. Enkelte av disse trærne er styvet og ganske gamle. Denne skogen har et stort artsmangfold og beboes av den rødlistede og truede dvergspetten, men også den vanligere, men svært vakre grønnspetten. I skogen pludrer et par hagesangere og en melodisk gulsanger jubler ut sin sang. Begge disse er svært 
fåtallige sangfugler i Nordhordland.

I kulturlandskapet på Innluro høres den rødlistede sanglerka der den trillende synger fra sin sangplass 100 meter over bakken. Denne arten hekker hovedsaklig ute i lyngheiene og har Lindås største bestand med iallefall 5 par. I Lindås hekker den utenom Lygra kun på Keilen. I hele nordhordland
hekker den kun rundt 30 par sanglerke. Også andre rødlistearter hekker nær sanglerka på Innluro, det er den internasjonalt rødlistede storspove, den nasjonalt rødlistede vipe samt den norske ansvarsarten rødstilk. 
Minst 2 kull med vipe overlevde treskingen juni 2008. 
I 2009 ser det ut til at denne situasjonen har forbedret seg radikalt !
Det ble det observert hele 24 viper her (18.06.2009) og minst 6 av disse var ungfugler. Tidligere i våres ble det ikke konstatert mer enn 4-5 par med viper, men området er stort, så noen få par kan ha gjemt seg vekk. Det kan se ut som om de lokale bøndene nå helt bevisst har satt igjen et gressområde med gress slik at noen av ungene til disse vaderfuglene har en mulighet til å gjemme seg & overleve. Dette hører ellers til sjeldenhetene. Slike viktige natur- områder i kulturlandskap burde forøvrig vært økonomisk støttet av Miljøverndepartetmentet & Fylkesmannen.

       Vipe med unge på Innluro        Foto Morten Wilhelmsen      

Storspove er en annen rødlistet art i Norge og nå også på den globale rødlisten. Den hekker sannsynligvis både på Innluro og ute i lyngheiene på Utluru. Den hekker bare ved 3-4 andre lokaliteter i kommunen. 

Vaderfuglen rødstilk er en norsk ansvarsart da den største bestanden i Europa befinner seg hos oss. Rødstilken hekker med 2-3 par i nærheten vipene på Innluro. De viktigste lokaliteten i Lindås sine kulturlandskap for artene vipe, storspove, rødstilk og sanglerke er Hodneland, Skauo, Lygra, Keilen, Åse, Loni, Fossevatna og Leivestad.

Noen karakterarter i kulturlandskapet på Lygra er tornirisk, buskskvett og tornsanger. Mange grågjess går også å beiter i området. 2-3 par jhekker i området. En liten koloni med sandsvaler befinner seg i en jordvoll ned mot Lurosen.
Dette er en av de svært få hekkeplassene i kommunen.

På Utluro er det i større grad løvskog med bjørk, selje og flere ospeholt. Flere av ospene og seljene er store.

               Skogen på Utluro      Morten Wilhelmsen

Ospetrær og gamle seljer er gode hekkelokaliteter for spettene som lager et til to nye hull hvert eneste år. Disse benyttes så av andre hulrugere slik som fluesnappere og meiser. Også flaggermus og ekorn benytter disse hullene.
Et par av svarthvit fluesnapper samt gråfluesnapper hekker også i området.

                Skogen på Utluro       Morten Wilhelmsen

Ved Lygra hekker noen få par med den nå truede makrellterne, men på et skjær på andre siden av Lurosen befinner det seg en stor hekkekoloni på rundt 70 terner.
Dette er en av de svært få og gjenværende koloniene i hele Nordhordland.
Ute i lyngheiene kan fjellvaderen heilo ofte sees på vår og høsttrekk. Også den sterkt truede hubroen besøker nok regelmessig Lygra. En av 2-3 hekkeplasser i Lindås befinner seg ikke så langt unna.
I 2009 ble også en jordugle sett jaktende  etter mus ute over lyngheiene på Utluro. Kanskje er dette en av de svært få hekkeplassene i lavlandet på vestlandet. Også en ung kongeørn holdt seg i området mai samme år. Men gode forekomster av mus samt enkelte orrhaner i området, har ungfugler av denne arten gode oversomringforhold. Ellers holder jo også denne arten seg oppe i fjellet.  

 Linker til Lygra:

Lyngheisenteret
Lygra gjestegård
Miljølære.no
Et blink-foto fra Lygra
Landskap i plan - Fylkesmannen