NATURLIG AVLUSNING AV LAKS Lakselus har blitt et stort problem for oppdrettere, men først og fremst for villaksen og sjøørreten og deres overlevelsesmuligheter. En løsning som enkelte oppdrettere benytter er å sette ut noen ulike lokale arter av leppefisk som har lakselus som næringskilde. Dette er små fiskearter som bergnebb og grønngylt. Statens legemiddelkontroll utarbeidet i 2000 en terapianbefaling der de foreslår bruk av leppefisk som første valg ved behandling mot lakselus, og bruk av kjemikalier kun når leppefisk ikke er tilstrekkelig. I dag er det likevel mange oppdrettere som bruker kjemikalier i fôret og gjennom bad, også selv om det ikke er påvist lakselus. En slik form for forebygging av luseangrep er omstridt. Metoden for naturlig avlusning har vært kjent lenge, men bruken har gått ned de siste årene som en følge av at lusefôr er blitt svært populært. (Les mer på Sabimas hjemmeside)

HARDANGERVIDDA-SOPPEN GJØR          TRANSPLANTASJON AV ORGANER MULIG.           SOPPEN BLE FUNNET AV SVEITSISKE                    TURISTER OG OMSETTES FOR                     10 MILLIARDER ÅRLIG. Et sveitsisk ektepar som var på ferie i Norge i 1969 stoppet ved Dyranut på Hardangervidda. Siden mannen jobbet ved et laboratorium, tok han med seg en jordprøve hjem. Han fant Cyclosporin A som nå brukes i en rekke medisiner, og er det mest brukte legemiddelet ved organtransplantasjoner på grunn av sin dempende effekt på immunforsvaret. Årlig omsettes preparater med cyclosporin for 10 mrd norske kroner, hvorav størsteparten tilfaller det sveitsiske selskapet Novartis. Soppen er vanlig i resten av verden, men det er bare mikrosoppen fra Hardangervidda som har vist seg å ha den rette kombinasjonen av dyrkingsmulighet og produksjon av det ønskede kjemiske stoffet.  Ikke bare må en finne den rette arten - en må også finne den rette økotypen for å få tak i ønskede egenskaper.  (Les mer på Sabimas hjemmeside)

FISKESLO SOM NÆRING TIL MIKROBER          SOM SELV LAGER MEDISINER OG MAT  Mikrober og andre mikroorganismer produserer mange viktige produkter innen medisin og mat. For at mikrobene skal klare å lage for eksempel penicillin eller insulin, må de ha mat. Det er her fiskesloet benyttes. Den delen av fisken vi ikke vil ha, gies altså til mikrobene. Markedet leter etter stadig nye nitrogenkilder til sine mikrober. I dag må disse kildene være garantert frie for ingredienser hentet fra kjøtt (blant annet p.g.a svinepest og kugalskap) og genmodifiserte planter. Fiskeslo oppfyller alle slike krav ! Nitrogenkilder er også nødvendig for å produsere bestemte typer gjærsopp, til gjærbakst, bryggeriprodukter eller melkesyrebakterier til yoghurt og osteproduksjon. (Les mer på Sabimas hjemmeside)

BIOLOGISK PLANTEVERN  I motsetning til kjemisk plantevern har det biologiske plantevernet den fordelen at det IKKE skader oss mennesker gjennom kjemikalier som går inn i nærings-kjeden. Samtidig unngår man at planter og dyr utviklet motstanddyktighet (resistens), slik de gjør av kjemikalier. Like fullt kan biologisk plantevern ha groteske elementer. F.eks benytter man en sopp til å bekjempe fluer. Den infiserte fluen setter seg da på toppen av en plante med bakenden opp og dør. Hvis det er en hannflue i nærheten så vil denne ofte fly ned å parre seg med den døde, hvis dette er en hunn. Slik bringer hannen den dødelige soppen videre til friske hunner. (Les mer på Forskning.no)