|
Observasjoner fugler og dyr
|
|
|
Biologisk Mangfold i Lindås
|
|
|
DEN FUNDAMENTALE RESPEKT |
Mennesket er en del
av alt.
Grunnleggende er
vi i harmoni med naturen
Vi har et
samarbeid
med naturen
Fra vugge til grav
Vi lever
ikke lenger
I konkurranse
med
andre arter,
men vi fortsetter
likevel
konkurransen
mot hverandre
og tror dette
gir god helse
Klodens fremtid
er avhengig av
et lokalt
og
globalt
samarbeid
om bruken av og fordelingen av jordens ressurser
|
|
Uten samarbeid
vil følgende skje:
*
Naturens egne
selvrensende
systemer blir
overbelastet.
*
Det skapes
sykdommer
både i naturen
og
hos mennesket
som er utenfor
vår kontroll.
*
Hele
økosystemer
forsvinner.
*
Truede arter utryddes
og nye arter blir truet.
*
Klimaendringer
er bare EN
av mange
brikker
i spillet
som dreier
seg om
Den
fundamentale
respekt for
LIVET
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
TRUEDE ARTER UTRYDDES
Kun de siste 30 årene har 21 fuglearter blitt utryddet fra vår klode. Pr. idag står 192 nye arter på den globale listen over kritisk truede fuglearter og listen vokser for hvert år.
(les mer birdlife.com)
Firecrown er en av de 192 kristisk truede arter Juan Fernandez
TRUEDE OG NÆR TRUEDE ARTER I NORGE
I Norge er det 230 hekkende fuglearter. Av disse er 78 arter rødlistet. Dette er hele 34 prosent. De aller fleste av disse har en liten bestand på under 1000 par (45 arter). De fleste av disse artene bor i skogen, og mange bor i ulike kulturlandskap, i våtmarker, ved havet eller på fjellet.
Hver av disse naturtypene har forskjellige trusler, men fellesnevneren er at mennesket overutnytter naturressursene & de ulike naturtypene.
Bergand og steinskvett er to truede fuglearter på fjellet
Hønsehauk og tretåspett er to truede fuglearter i skog
Vipe og storspove er to truede fuglearter i kulturlandskap
TRUEDE ARTER I SKOG
37 prosent av de nær 3800 rødlistede Norske artene er rødlistet av en eneste årsak, nemlig hogst av gammel skog.
Disse artene er avhengige av død ved som de lever i, eller de finnes i eldre skog med naturskog-preg der det er mye død ved - i ulike nedbrytningsstadier. Dette forteller svært mye om den gamle skogens viktighet for artsmangfoldet !
Totalt er det hele 48 prosent av alle rødlisteartene som har ulike skogsmiljø som sitt leveområde.
De rødlistede artene hvitryggspett, gråspett, tretåspett og dvergspett, er alle er avhengig av gammel skog med døde trær, for å finne sin mat. Disse artene er altså indikatorarter for en sunn skog ! De er også avhengig av gammel løvskog for å hakke ut sine reir. Svært ofte benytter de ospeholt, men også andre løvtrær som svart/gråor, selje eller bjørk. Et par av disse artene kan ha et leveområde på 1-6 km2.
Radiomerking av hvitryggspett har vist at en hann kan benytte et område på hele 6000 daa/mål til matsøk, etter at ungene har flydd ut av reiret ! Disse artene tåler hogst innenfor sitt område, men dette må gjøres på en svært bevisst måte. |
Hvitryggspett hunn Foto Nils Berven-Hanssen
|
Hvitryggspetten var tidligere vanlig på østlandet, men er nå utryddet fra flere fylker slik som Østfold og Hedemark. I Sverige hekket den for få tiår siden i flere fylker, men i 2006 ble den for første gang IKKE funnet som hekkefugl.
Arten mellomspett ble utryddet fra Sverige i 1984, dens eneste levestedet i Norden, fordi man ikke var villige til å verne de eikeskogene som denne arten levde i.
De fire rødlistede spettene er arter som med sin blotte tilstedeværelse forteller om biologisk svært viktige naturområder. Der disse arten finnes, vil man nemlig finne svært mange av de øvrige 50 prosent med rødlistede norske blomster, insekter, sopp osv. Disse artene kalles derfor indikatorarter for biologisk mangfold.
Det er derfor grunnleggende viktig å kartlegge leve-områdene til disse truede & nær truede fugleartene, slik at bl.a politikere, skogeiere og lokalbefolkningen i de
tusener av norske bygder, får et håndfast redskap å arbeide med.
Regjeringen har som mål å stoppe utryddelsen av arter innen år 2010. De to metodene regjeringen idag har for å nå dette målet er ordningen - Frivillig vern - blant skogeiere, samt fredning av de mest verdifulle skogene. Ved frivillig vern får skogeierne økonomisk kompensasjon for den skogen de avsetter til dette formål. Et problem ved dette er at skogeierne ikke har lett for å verne de biologisk mest verdifulle områdene på sin eiendom, da disse ofte også er de økonomiske mest verdifulle områdene.
Et stort politisk problem idag er at senterpartiet jo sitter i regjering. Da er det nær umulig å gjøre noe med skogeiernes egoistiske selvforvaltning av skogen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utryddet fugleart ble spist
|
Les mer |
Tsunamien drepte tusener fordi mangroveskogen var fjernet
|
Les mer |
Verdens økosystemer har pusteproblemer
|
Les mer |
Villaksen truet av oppdrett
|
Les mer |
Sommerfugl stopper utbyggingsplaner
|
Les mer |
|
|