DEN SAMLEDE BELASTNINGEN PÅ NATUREN  ER DRAMATISK Trenden i dagens samfunn er at inngrep og påvirkninger er satt i system, standardisert og inntrer oftere og oftere. Det er en overutnyttelse av naturens ressurser. Dette skjer med politisk velvilje og med medienes samtykke. Artsutrydding  er bare EN av sideeffektene ved dette. MEDIENES STILLHET Standariserte inngrep skjer ofte uten at offentligheten får det minste innblikk i forarbeidet før inngrepet.  Dette skjer fordi massemediene IKKE er kritisk til det de selv  tolker som akseptabel politikk, og derfor ikke vier saken stor oppmerksomhet før dramatiske utslag viser seg i naturen. Eksempler på dette er medienes positive fokus på vassdragsutbygginger, vindkraftutbygginger, store hytteprosjekter, tråling av havet, lakseoppdrett,  pelsdyroppdrett, jakt på ulv og bjørn osv. I august 2009 kom for første gang en statlig advarsel mot økt lakseoppdrett fordi man nå innser at en fremtidig utryddelse av villaksen kan føre til artsutrydding (les mer DN).    I 2009 har vi 12 % med villmarkspreget natur igjen i Norge. Dette er nok helt i orden, tenker flertallet av nordmenn. Og for mediene - som liker å se på seg selv som kritiske - så er dette en IKKE-SAK. Dette tallet blir daglig mindre bl.a fordi kommunene aktivt benytter sine muligheter for dispensasjoner og fordi skogindustrien SELV har hovedansvaret med å forvalte utmarksarealene.  Et høyst aktuellt eksempel på medienes stillhet i 2009 er arbeidet med KYSTSKOGBRUKET. Kystskogbruket - slik det nå er foreslått - vil være det største og mest ekstreme inngrep i norsk natur på 50 år. Kystskogbruket har nå som konkret mål å beplante 5 millioner dekar/mål av kystlandskap med ny skog. Hvis forslagene til kystskogbruket blir gjennomført, så vil dette representere de største inngrep i norsk natur siden den intense granplantinga i Norge. Da vedtok Stortinget i 1955 en plan for å beplante 5 millioner daa/mål langs kysten. Etter 40 års arbeid med denne skogplantingen gjorde skogdirektøren i 1995 en oppsummering og fant at man hittil hadde plantet 2,8 millioner daa/mål med gran.  Idag har en naturvennlig regjering gjeninnført tilskuddsordninger for lage nye skogsbilveier, skogreisning & nyplanting. Dette tilskuddet alene vil utrydde svært mange arter fra norsk natur, selv om regjeringen når sitt mål om å verne 4,6 % av de norske skoger. For å få gjennomslag for det ekstreme inngrepet i vår natur, som nyplanting av 5 nye millioner daa/mål med skog er, så er prosjektet ganske genialt presentert som et miljøvernprosjekt, fordi skog som kjent lagrer CO2. Det vernede skogsarealet i Norge er nå 1,55 prosent. Skogforskere har beregnet at MINST 4.6 prosent av skogen må vernes for at man ikke skal miste noe av det biologiske mangfold. Svært mange registrerte og verdifulle skogsområder har blitt hugget de siste årene. Se oversikt   Les mer om Prosjekt Kystskogbruket her     De siste 50 årene er mange radikale endringer i vår landbrukspraksis eksempler på standariserte inngrep. Svært mange arter har blitt negativt påvirket av intensivering og ensrettet drift. Arter utryddes lokalt fra fylke etter fylke og mange titalls arter er utryddet fra landet. Fra fugleverden kan dette bl.a sees ved at tidligere vanlige kulturlandskapsarter som vipe og stær  nå har forsvunnet fra flere områder. Den tidligere vanlige åkerriksa er nå nærmest utryddet fra landet. Hvitryggspetten er hugget vekk fra mangefylker på østlandet (les om hvitryggspetten). Samtidig ser vi at langtransportert forurensning og klimaendringer opptrer i stor geografisk skala og rammer på tvers av naturtyper og nasjoner. Effekten av en enkelt påvirkning kan være minimal, men den samlede belastningen av flere påvirkninger kan være sterk.  Les mer i Artsdatabanken:  Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter.

AREALENDRING Av de viktigste påvirkningsfaktorene er arealendringer den klart viktigste for norske arters risiko for utdøing. Altså: endring i bruken av arealene. Hele 85 % av rødlisteartene trues av ulike typer arealendringer.          I Europa har man hos alle vanlige fuglearter som lever i kulturlandskap hatt en bestandsnedgang på 44 % de siste 25 år.  Av fugleartene som lever i skog har man i Nord-Europa på samme tid hatt en bestandsnedgang på 31 %. HOGST ER EN TYPE AREALENDRING I norsk natur er hogst av gammel skog den viktigste enkeltårsaken til at arter er truet. 37 prosent av de nær 3800 rødlistede norske artene er rødlistet p.g.a hogst av gammel skog.  Disse artene er avhengige av død ved som de lever i, eller de finnes i eldre skog med naturskogpreg der det er mye død ved i ulike nedbrytningsstadier.  Dette sier mye om den gamle skogens viktighet for artsmangfoldet ! Totalt er det hele 48 prosent av alle rødlisteartene som har ulike skogsmiljø som sitt leveområde.                DRAMATISK NEDGANG I MANGE FUGLEBESTANDER   DE SISTE 100 ÅR  Fuglene er gode indikatorer på naturens sunnhet. En klart negativ utvikling kan sees i den langvarige nedgangen i fuglebestandene hos BÅDE de vanlige artene og hos de rødlistede & truede. Bestandsovervåkning av vanlige fuglearter både i Norge og ellers ute i Europa, viser stor nedgang i vanlige arter slik som svarthvit fluesnapper, strandsnipe og løvsanger (Norges vanligste fugl). Dette er tre arter som alle overvinterer i Afrika og som påvirkes av klimaendringer både på hekkeplassen og i overvintringsområdene. MANGFOLDET STÅR I FARE DE VANLIGE BLIR VANLIGERE DE FÅTALLIGE BLIR FÆRRE Av de vanlige fugleartene rundt om i norges kommuner er det bare et mindretall av artene som er vanlige og tallrike. Trenden er i tillegg at de vanlige artene øker i antall og at de fåtallige blir færre. Et eksempel er en stor kommune på vestlandet nord for Bergen (Lindås kommune) hvor fuglebestandene er ganske godt kartlagt. Kommunen har rundt 120 hekkende fuglearter. Av disse er det bare 34 arter som er vanlige eller tallrike. (Se link - fuglelivet i Lindås kommune)    Det er overraskende at 71 prosent av hekkefuglene i en så stor kommune som Lindås, har en liten bestand på under 250 par.   34 % av alle norske fuglearter (nær 250 hekkende arter) er idag på rødlisten over truede og nær truede arter. Alle de 78 rødlistede fugleartene har synkende bestander. For noen av dem er tilstanden idag kritisk. De siste 100 år har det vært betydelige bestandsnedganger for svært mange av de rødlistede artene. For endel arter er det gjort grove anslag over hvor stor andel av bestandene vi IDAG har i forhold til antatte maksbestand etter år 1900. For 40% av artene har vi idag under halvparten av maksbestandene. For 10% av artene har vi idag mindre enn 10 prosent av maks-bestanden.

DEN GLOBALE RØDLISTA Foto - Rolf Selvik   BÅDE TORSK OG EKORN PÅ DEN GLOBALE RØDLISTA Det finnes rødlister over truede & nær truede arter også på globalt nivå. De er rødlistet hovedsaklig p.g.a. en bestandsnedgang som gjelder hele kloden. På den globale rødlista står bl.a ekornet. den har en livskraftig bestand i Norge.  På den global rødlistede står også 17 andre norske arter slik som bl.a torsk, hyse, sik, finnhval, bever, skoglemen, nise apollosommerfugl og storspove.           STORSPOVE        Foto: Nils Berven-Hanssen Storspove kom inn på den globale rødlisten i 2008. Dette er en art som er truet i både kulturlandskap, våtmarker og lyngheier. (Les om den nye globale rødlisten fra IUCN)   DEN NORSKE RØDLISTA Skogen er representert med 1.827 av artene på rødlista. Dette utgjør 48 prosent av rødlisteartene. Over halvparten av disse er sopp og biller. Det er mer enn 300 av artene i skogen som er vurdert som kritisk truet. Når en art er i kategorien kritisk truet, har ekspertene vurdert det slik at det er 50 prosent sjanse for at arten dør ut i løpet av 10 år eller 3 generasjoner. I jordbrukslandskapet er det 1.330 arter på rødlista. Dette utgjør 35 prosent av rødlisteartene. En stor del av disse er biller og sommerfugler. Det er også mange rødlistede planter og sopp i denne gruppen. Det er ca.100 arter i jordbrukslandskapet som er kritisk truet. De øvrige artene på rødlista, om lag 700 arter, er fordelt på naturtypene fjell, våtmark, ferskvann, kyst og hav.      Ønsker du å vite noe mer om en av de norske   rødlistede artene, så les i Artsdatabankens faktaark.