Dobbeltbekkasinen er både i den norske og den globale rødlisten definert som en Nær truet art.

Norge har over 50 prosent av den totale 
vesteuropeiske bestanden. 

Se norsk utbredelseskart 

Dobbeltbekkasinen er en vaderfugl som nå finnes kun på høyereliggende myrer. Den samles på leik slik som tiur og orrfugl. Disse to artene begynner sine spill ved soloppgang.
I motsetning til dette begynner dobbeltbekkasinen spillet ved solnedgang og fortsetter utover natten.

Arten var tidligere tallrik i Norge, men har siden slutten av 1800-tallet hatt en dramatisk nedgang, både i Norge og i resten av Europa. I Norge var arten en gang like vanlig som de andre bekkasin-artene og rugda tilsammen (Barth 1881). Det er spesiellt den sørlige lavlands-bestanden som nå nærmest har forsvunnet. 

Bestanden i Norge er beregnet til 4500 par,
(fastsatt etter skjønn - artsdatabanken). 
Man regner med en bestandsnedgang på 10% de siste 10 år.  
I Vest-Europa hekker arten idag kun i Sverige med rundt 1200 par. Arten har nå forsvunnet fra bl.a Finland, Danmark og Tyskland.

Europa har som helhet over 50 prosent av den globale bestanden. I Øst-Europa hekker den i 7 land. 5 av disse har rundt 500 par, mens Litauen har rundt 5.000 par og Russland har den eneste store bestanden på over 50.000 par.  

Artsdatabanken sier at det er kjent 100 spillplasser i Norge, men da disse plassene er klumpvis fordelt, beregnes disse til 60 lokaliteter, beliggende i høyereliggende kalkrike myrer.
Oppland fylke har en god og muligens også økende bestand som nå teller rundt 50 spillplasser (info. Svein Bekkum).
(Les om arten i norsk fugleatlas)

Dobbeltbekkasinen overvintrer i Afrika.
Muligens befinner hele verdens bestand seg i det etiopiske høylandet mellom august og oktober.
De kommer til sine norske hekkeplasser i midten av mai.