Eidsnes har en kombinasjon av et stort og rikt kultur-landskap i sørvest og en tildels gammel furuskog i nord og øst. Økologisk er begge områdene svært verdifulle. Det åpne kulturlandskapet med sine øyer av edelløvskog, ospeholt og områder med hagemark samt områdets beliggenhet ved fjorden gjør området til det vakreste kulturlandskapet i Lindås.

           Eiketrær på Eidsnes           Foto - Morten Wilhelmsen

For ikke å øderlegge denne naturperlen er det viktig at grunneiere har en dialog og i fellesskap lager en langsiktig plan for området. Hvert nye hus bygd midt i dette landskapet forringer stedets store skjønnhet. 

Kulturlandskapet med dets edelløv og ospetrær er av de biologisk mest viktige i kommunen. Beliggenheten gjør at den varmekjære edelløvskogen i mange tusen år har vært utbredt i området. Den biologiske rikdommen gjør at truede og svært fåtallige arter som hønsehauk og dvergspett har sine hekkeplasser her. Særlig i april kan man her høre dvergspettens trommevirvler på døde greiner og stolper, men svært få trær får lov til å bli gamle og dette skaper et stort problem for en lang rekke hulerugende arter. Man skal vite at døde løvtrær IKKE skaper noen skadelige organismer for skogbruket, derfor bør man i enkelte områder la gamle, døende eller døde løvtrær være uberørt og la dem leve sitt eget rike liv. Tidligere benyttet man grenene på edelløv trærne som for til dyra, man lauva/styva trærne. Dette skapte store, gamle og svært artsrike stammer. Et eiketre kan bli 1000 år gammel og da være bebodd av rundt 1000 ulike arter. Slike gamle trær er økosystemer i seg selv og et overskuddsområde som sprer truede eller fåtallige arter rundt til andre økosystemer.
(Les mer om Eika på Sabimas hjemmesider).
Det er et svært godt alternativ å styve et stort løvtre istedet for å hugge det helt ned ! På denne måten skaper man hekkelokaliteter for spettearter som etterhvert blir overnattingsplasser til ekorn og flaggermus samt hekke
plasser til mange fuglearter.

Størstedelen av kulturlandskapet er beiteareal og særlig i den vestre delen står edelløvtrærne spredt rundt i beite
området. Denne naturtypen kalles hagemark og er en egen naturtype som idag er truet på landsbasis. Denne skogen er lysåpen og kombinasjonen av trær, eng og blomster skaper gode leveområder for mange fugler, sommerfugler og biller. I tillegg har gamle beitemarker et eget sett av lyskrevende blomster og jordboende sopparter som bare finnes der beiting har foregått over lang tid.
At det er stor næringsrikdom i området sees på mengden av fugler som besøker området. Blant hobby-ornitologer er Eidsnes kjent som et svært godt fugleområde med både mange arter og store antall. Jordene og trærne benyttes i trekktidene til næringssøk. F.eks var det 1 april 2008 en flokk på 250 stær på jordene samt både ringduer og rugde.
Duetrost er sett flere ganger og den fargerike stillitsen sees regelmessig på høst og vinter.  

I furuskogen kan man foruten den truede og rødlistede 
hønsehauken finne to andre rødlistearter, nemlig gråspett og hvitryggspett. Begge artene hekket inntil nylig på Eknes, men en synkende mengde av gamle trær i det området gjør at mattilgangen til disse spesialiserte artene blir for liten. Særlig er det hvitryggspetten som nok erstattes av
mat-generalisten flaggspett.  Likevel benyttes skogen fremdeles av de to nevnte rødlistede spetteartene. Dype spormerker etter dem sees tyderlig på nederste delen av mange døde stammer av furu. Hvitryggspetten er også sett flere ganger ned mot Eikangervågen. 

Den truede hønsehauken har 2-3 alternative reir høyt oppe i store furuer. Sist i 2007 ble en hunn sett i parrings-flukt over området. Den har da så rolige vingeslag at det hele ser ut til å gå i sakte film ! I hele kommunen er det bare rundt 10 par tilbake. Dens byttedyr er både ender, kråke, ringdue og trost, men av og til også mink som nå herjer voldsomt i de små ande og måkekoloniene langs fjorden. Hønsehauken ble sist sett i Eknesvågen i begynnelsen av januar, da den forgjeves stupte ned mot noen ender som stadig dykket. 

I tillegg er furuskogen en del av leveområdet for den svært fåtallige østlandsarten hornugle som i 2006 hekket i Eikangervågen og ifjor ble sett i Eidnesskogen. Hekkefunnet er det andre i Hordalands historie. Det første ble gjort i Alverstraumen i 1967 av Thornes (Haftorn).

           
                     Hornugle        Foto - Rolf Selvik

Eidsnes har også et verdifullt og grunt sjøområde med flere små holmer rett vest for tømmerkaia. I 2007 ble det her sett en flokk gravand, flere storspove, en sandlo og alkekonge. En vipe holdt seg på holmene hele sommeren. Her hekker også strandsnipe. Området blir ofte brukt av kvinand
(fra høst til vår) og siland. Også holmer og skjær langs vestre Eidsnes og inn mot Eikangervågen er svært rike områder for vannfugl. Rødstilk er en flott vaderfugl og en ansvarsart for Norge. Et par befinner seg her hver vår, men det er mulig at forstyrrelser nå gjør at arten ikke lenger får gjennomført en vellykket hekking.
Små flokker sjøorre sees regelmessig utenfor området. Dette er en Nær truet dykkand som hekker i fjellvann bl.a
på Hardangervidda. På sein-høsten og vinteren kan man finne flokker på noen få titalls individer i Osterfjorden og ofte over 100 individer utenfor Herdla. Også den sterkt truede og særdeles vakre lappfiskanda kan sees utenfor Eidsnes nesten hver vinter. Om høsten og vinteren kan det være ganske store flokker med kvinand og toppand.
Islom er en stor og svært sjelden art innenfor kysten. Den kommer fra sibir og overvinterer i svært små antall helt ute på kysten. Denne har blitt sett et par ganger utenfor Eidsnes. Smålom er en mindre lom-art som hekker med kanskje 10 par i kommunen og om sommeren kan sees dykkende ute i fjorden.     

(Se kart over truede og nær truede fuglearter
i Lindås kommune)