DEN ELDSTE EDELLØVSKOGEN I LINDÅS

Heltveit ligger ved Hindenesfjorden rett vest for Ostereidet.

Edelløvskogen er gammel og stor på Heltveit, men det er en truet lavart i den 8 mål store svartorskogen øst for Heltveit gård som har gjort at selv japanere har besøkt området. Det dreier seg om den største forkomsten i Skandinavia av den sterkt truede gul buktkrinslav. Arten er kjent fra kun ni lokaliteter i Norge fra Sokndal i Rogaland til Lindås. Denne svartorskogen er derfor av nasjonal betydning og er midlertidig vernet gjennom en 10 års avtale med grunneier frem til nov. 2008. Likevel er det den 160 mål store edelløvskogen som er det estetiske og artsrike trekkplaster. Det er en såkalt ask-hasselskog med innslag av alm og lind. Skogen har et urskogspreg og ser ikke ut til å ha vært utnyttet på lang tid. Grunnen er at selve lia er bratt og svært vanskelig å bevege seg i med store steinblokker og veltede trær. Vinteren 2008 gikk det et større steinras i området. Nærheten til sjøen er gunstig for biologien i området, men særlig berggrunnens glimmerskifer skaper en god næringstilgang for mange trær og planter slik som myske, lundrapp og junkerbregne. Myskegras er registrert med en fin bestand som tyder på god næringstilgang. I bergveggene er det registret noen rosetter med bergfrue sammen med fjellmarikåpe. (Kilde Marit Anne Bysveen – fra naturtyperapporten som kan lastes ned her) Spredt rundt i området står det store og gamle ospetrær, disse tjener enten som utsiktspunkt for havørn eller som reirtre for flere spettearter og derfor også mange andre hulrugende fuglearter. I januar 2008 såes en spurveugle da den kom ut fra et slikt ospehull.                   Spurveugle      Foto Svein Bekkum Flaggspetten hekker nå i området og ble bl.a sett mens den stupdykket og flere ganger angrep havørna som kan skimtes i de storvokste ospetrærne på bildet under.  Den rødlistede gråspett er også hørt. Hakkemerker i døde trær tyder på at den aktivt benytter området. Dette kan også være tilfelle med hvitryggspetten.  Denne svært sårbare og nær truede arten har hatt en fast hekkelokalitet i ospeskogen i Eidaåsen rett sør for Heltveit, men ser nå ut til å ha mistet fotfestet i området p.g.a en økning i granplantasjer og mangelen på døde trær. Den truede dvergspetten benytter også Heltveitskogen, men hekker i den andre rike edelløvskog i området - Storseth - rett på andre siden av Hindenesfjorden. Storseth er forøvrig kommunens viktigste område for styva/lauva trær og har potensiale for en helt unik, viktig og stor artssammensetning !  For et par år siden ble også den truede kjempeuglen hubro hørt i området Heltveit/Storseth.            Havørn i vår-osp                               Gransanger-reir

Havørna er ennå ikke hekkefugl på Heltveit, men flere individer har fast tilhold i området. Sterke ørneskrik som forsterkes av fjellveggene høres ofte. Sommeren 2006 ble f.eks fire havørn og flere hegrer skremt opp fra sjøkanten. Det er en fin hegrekoloni på en av øyene utenfor Heltveit. De har også en fin vadplass ved Heltveit. Vandrefalken er ofte på besøk og det er ikke langt fra nærmeste hekkeplass. Minst to par med stjertmeis finnes i området, dette er en typisk art i gamle løvskoger.  Nøttekråka som hekker i Eidaåsen er ofte innom for å nyte stedets hasselnøtter og her finnes både rugde og kattugle. Hjorten benytter aktivt området og har skapt & vedlikeholder de lettest tilgjengelige stiene.

Rett før Heltveit ligger bygda Eidatrædet med sitt kultur-landskap. Her lever klassiske kulturlandskapsarter som låvesvale og stær samt buskeskvett som er en svært fåtallig fugleart i østre Lindås.