DVERGSPETT

Foto - Rolf Selvik

Dvergspetten er av rødlistekomiteen i 2006 definert som Sårbar og den mest truede av de fire rødlistede spetteartene. For dvergspetten finnes det meldinger om bestandsnedgang fra ulike deler av Norge. En antar en nedgang på over 10 % de siste 10 år. Den norske bestanden er beregnet til rundt 2500 par.  Se utbredelseskart Fokuserte undersøkelser rettet mot arten de siste årene har gjort at antall funn har gått sterkt opp. Egne undersøkelser i Lindås kommune nord for Bergen har vist en bestand på hele 30 -35 par. Den var tidligere påvist kun ved 3 lokaliteter.  I Lindås foretrekker arten å hekke i eller i tilknytning til edelløvskogene i kommunens mange bygder. Dette er svært insektsrike skoger. De aller fleste av disse edelløvskogene er allerede beskrevet som viktige eller svært viktige naturtyper av naturtypeundersøkelsene som ble foretatt for få år siden. Disse områdene har derfor allerede en viss beskyttelse, men lokalbefolkningen & grunneiere er ennå ikke informert om hvilke verdifulle biologiske funn som er gjort på deres eiendom. Om dvergspetten er mest truede av de fire rødlistede spetteartene, kan det imidlertid settes et spørsmålstegn ved. Arten hvitryggspett har både en mindre bestand (rundt 1750 par), ble nylig utryddet fra Sverige (slik dens slektning mellomspetten ble 20 år tidligere)  og har de siste tiårene blitt lokalt utryddet  fra flere østlandsfylker pga hogst.  Før 1990 ble den europeiske bestanden av dvergspett betraktet som stor og trygg, med over 200.000 par (Vest og Øst-Europa utenom den russiske del). Tyskland hadde en stor bestand på rundt 24.000 par og Frankrike hadde en kjempebestand på rundt 100.000 par. Etter 1990 er det rapportert om en dramatisk bestandsnedgang på hele 63 % i Europa.

Dvergspetten er liten som en spurv og oppfører seg som en spettmeis i trærne. Særlig fra mars til mai kan dens kraftige trommevirvler høres fra døde greiner eller fra metallokket på en stolpe. Trommevirvelen er like kraftfull hele veien og bare et par sekunder lang, men likevel dobbelt så lang som f.eks flaggspettens. Flaggspettens virvel går tydelig ned i intensitet på slutten.    Dvergspetten er en spesialist som er kravstor i sitt valg av biotop. Svenske undersøkelser viser at en art av møll er en svært viktig næringskilde på våren (oreblomstmøllen). Forekomsten av denne møllen er faktisk avhengig av hvilke temperaturer det var foregående sommer. Fjorårets temperaturer bestemmer tidspunktet til årets blomstring av bjørk og or og dermed forekomsten av oreblomstmøllen. En kald juni ifjor vil altså gi seinere blomstring dette året og dermed redusere dvergspettens mattilgangen og overlevelse (Se artikkel - Atlasdata belyser dvergspettens bestandsvariasjon). Kalde vintre er også med på å redusere denne spetteartens overlevelse.       Dvergspettens leveområde strekker seg fra høyereliggende bjørkeskog til edelløvskoger langs kysten eller parker og store hager. Leveområdet er rundt 500 mål/daa stort og primært i eldre løvskoger hvor det er rikelig med døde stammer og trær. Her finner den sin mat, sine tromme og hekkeplasser. Innenfor leveområdet finnes det kjerneområder som egner seg som hekkeplasser. Den hekker svært ofte i døde avbrukne stammer og har et lett identifiserbart lite reirhull på bare 3 - 3,5cm. Den er svært stedtro og hekker i generasjon etter generasjon i det samme området.                             Foto Kjell A. Dokka