Lappfiskand er i den norske rødlista definert som Sterkt truet og oppjustert fra den tidligere definisjonen Sjelden.
Den vurderes å ha relativt gode reetablerings-muligheter fra våre naboland dersom den skulle forsvinne fra Norge.
Se utbredelseskart
Arten er en vakker og liten dykkende fiskeand i familie med siland og laksand. Den hekker ved stilleflytende elver og mindre vann i Nord-Norge, i områder med gammel furuskog. Den finnes også i bjørkeskogsområder, men om den hekker her er avhengig av om arten kan hekke på bakken.
I Sør-Varanger hekker den i opphengte andeholker.
Den hekker med sikkerhet kun i Finnmark, men muligens også i Troms. Lappfiskanda er fåtallig i hele nordlige Skandinavia, men har en litt større bestand østover i Russland.
Den norske hekkebestanden er beregnet til kun 10-20 par, den nord-svenske til rundt 300 par og den finske til rundt 1500 par. Bestanden i den europeiske del av Russland er på rundt 5000 par og synkende.
Den norske vinterbestanden er større enn hekkebestanden, men nok ikke over 100 individer.
Den overvintrer i hele det sørlige Norge, men
hovedsaklig i Rogaland og Aust-Agder.
Så langt denne vinteren har det største samlede dagsantallet
i Rogaland og Vest-Agder vært 20 individer. I februar 2007 var det høyeste dagsantallet 21 ind. i Grudavannet (Klepp/Rogaland), og i januar 2006 ble det sett
63 individer på en dag i Grudavannet og Orrevannet (Klepp/Rogaland). Ifølge fugler.net
Den europeiske vinterbestanden er langt større. Over 19.000 individer. Flest i Serbia med rundt 8000 ind., Tyskland med rundt 5000 ind. og Sverige med rundt 2500 ind.
Usikkerheten rundt det faktiske overvintringsantallet
er i mange land svært stor, f.eks. er antallet i Polen
beregnet til mellom 1.000 og 30.000 ind.
(Ifølge “Birds in Europa No.12”).
(Les om arten i norsk fugleatlas)
|