13.12
Hele 2 nye arter for kommunen ble sett idag. Begge arter er sannsynligvis årlige gjester, men svært fåtallige. I tillegg til at dykkerarten gråstrupedykker ble registrert for første gang i kommunen for 8 dager siden, så ble idag dykkerarten horndykker registrert da 2 horndykkere befant seg utenfor Slottsholmane nord for Toskaveien. Dette er forøvrig den første observasjon av arten i Hordaland siden slutten av oktober. I Rogaland har det derimot blitt sett mellom 80 og100 individer nå i desember (40 ind. Solastranda/Sola kommune 01.12 2009 - Kjell Mjølsnes).
En av 3 Horndykkere i Austrheim i oktober Ola Moen
På Toska var det en kaie som også var en forventet ny art. Nærmere 40 siland i Toska-området. 2 Svartand nord for Krossneset og 2 sangsvane over Toska. Ved Solend & Manger var det en vintererle, en uhyre fåtallig overvintrer i Hordaland. Kun 3 ind. ble sett forrige vinter, mens 4 ind. har blitt sett så langt i desember. Denne desember-måned har så langt vært ganske mild. Ved Solend var det også hele 8 bokfink samt 3 bjørkefink og 80 gråtrost. Ved Manger var det 7 stær. Ved Halland var det 3 overflygende grågås (Michael Fredriksen og Terje Hansen)
05.12
Ved Toskaveien var det 1 gråstrupedykker, noe som er art 170 for kommunen.
Arten er likevel en svært sannsynlig årlig overvintrer. Her var det også 13 siland.
På Toska var det to grågås, 1 enkeltbekkasin og 13 stær.
I Byrkjelandsvatnet var det 3 sangsvane (Anders Bjordal og Ottar Magne Osaland)
01.12
Ved Småholane på Rossneset var det 1 spove og 40 fjæreplytt.
3 havørn ved Forsøyna (Ola Moen)
28.11
Ved Bøtjørna var det en sothøne, noe som er en ny art for kommunen (Egil Frantzen)
14.11
2 sædgås beitet på Byrkjeland. Arten ble første gang observert i kommunen hvor
2 og 3 individer holdt seg på Toska fra februar til april.
Sædgås på Byrkjeland Anders Bjordal
I Byngja nær Bøvågen var det 4 brunnakke og 18 kvinand. Den ene brunnakka blei sannsynligvis skutt på utsiden av Byngja noen minutter etter (Anders Bjordal).
08.11
I Fosnstraumen var det 2 alkekonge. En art som ikke blir sett ofte i kommunen.
Der var det også 2 overflygende sangsvane, 1 nøttekråke, 1 havørn og
4 toppskarv (kristin Kaasa, Casper Lugg, Hedda Døli).
01.11
I sjøen ved Toskaveien lå det en smålom og fisket. Der var det også 18 siland.
På Toska var det 11 stær, 1 heipiplerke og en enkeltbekkasin. På Mangersneset var det 2 fiskemåke (Anders Bjordal).
Smålom i vinterdrakt - denne fotografert nov.09 i Austrheim Foto Ola Moen
04.10
En enslig og småsein låvesvale på Straume (Anders Bjordal)
03.10
På Toska var det 5 enkeltbekkasin, 50 heipiplerke, 140 rødvingetrost og
100 stær. (Anders Bjordal og Leif Ragnar Fiske)
20.09
I Bøvågen var det en hubro. På Syltneset var det 25 bergirisk og 3 havørn
(Håvard Husebø).
15.08
70 næringssøkende bergirisk på Noranger (Anders og Håvard Bjordal)
11.08
I Klebakkvatnet var det en sivsanger (Kristin Kaasa)
06.08
På Toska var det idag både skogsnipe (Kalsvatnet) og brushane (2 ind.).
Der var det også 4 makrellterne, 2 av dem var ungfugl, sannsynligvis lokale.
(Anders Bjordal)
20.07
Helt sør i Radøy kommune, på grensa til Lindås, ligger bygdene Haukland og Vettås. Området er et kjent hønsehauk-område, selv om denne nok ikke hekker der i 2009. Området vest for Storeim er kommunens eneste leveområde for rødstjert.
Vettåsfjellet er her på høyre side og Haukland på venstre.
Denne dagen kretset to voksne havørn over Vettåsfjellet. De trakk etterhvert over fjorden til Meland kommune. I området er det flere småvann med tilhørende biologisk verdifulle våtmarksområder. Artsmangfoldet i området er idag betyderlig redusert p.g.a hogst og store arealer med granplantinger. Utenom frosk så huser området krikkand, stokkand og sannsynligvis sivspurv.
Ett av flere tjern nedenfor Vettåsfjellet
En enslig sandsvale benyttet området og hekker nok i nærheten. Mange kull av ulike arter var å se, bl.a kull av gråfluesnapper. På Haukland var det et kull av den på Radøy svært fåtallige svarthvit fluesnapper. I dette området er det også et fint ospeholt og der skrek en grønnspett. Ned mot sjøen på Vettås var det en varslende møller som sannsynligvis hekker. Nede i Vika fisket det 3 makrellterne som nok også er hekkefugler.
05.07
På Solendfjellet var det hele to gulspurv som sang samt overflygende taksvale og næringssøkende tornirisk. Her var det også en av Radøys få nøtteskriker.
Ved Askeland fløy en voksen havørn over. (Anders Bjordal)
29.06 HORNUGLE
Hornugle sang i natt på Tveiten. Dette er første gang arten er registrert på Radøy. men den er tidligere konstatert hekkende både i Austrheim og Lindås (2006), så sannsynligvis er det en liten, men stabil bestand i Nordhordland.
Hornugle Rolf Selvik
Sivsanger ble denne natt funnet på flere kjente lokaliteter, men også på Hellandsneset som er en ny lokalitet for arten (Ola Moen).
27.06 RØRSANGER
Også inatt ble det et resultatløst søk etter åkerrikse, men siden reisen varte langt ut i de små morgentimer, så ble det flere andre interessante observasjoner.
Ute i våtmarksområdet på Hella satt det en rørsanger og sang.
(hør sangen til denne rørsangeren - sammen med tornsanger)
Dette er andre gang arten er påvist i radøy iår. Den første sang på Straume for en måned siden. Det har tidligere bare vært gjort 38 funn av rørsanger i Hordaland. I fjor også i Lindås.
Myrriksa (kun registrert 02.06) var heller ikke idag å høre på Hella.
Ved Byrkjelandsvatnet ble det heller ikke registert hverken myrrikse (21.05 - 14.06) eller gresshoppesanger (02.06).
Ved Kvalheimsvatnet gikk overraskende nok en storskarv inn for landing. Her sang det også to sivsangere. Den ene var nok igang med hekking. Ved Vågenes trillet det en småspove.
Småspove nær hekkeplass på fjellet Svein Bekkum
Småspove er en art jeg ikke har sett i Nordhordland på et par år. Kanskje kan et par eller to hekke langs kysten av Hordaland?
Ola Moen kunne observere ett par på øyene vest i Austrheim nå i slutten av juni. Storspovene var tallrike på jordene i Vågenes-området. 2-3 par var mulig hekkende
(2 par var sikre hekkefugler). Et fjerde par med storspove fløy ned mot Hella.
Over det sørlige Vågenes hang det en sanglerke i lufta. I tjørnebotnane lå en brunnakke hann og søkte etter mat. I vegetasjonen rett nord for dette vannet var det et yrende liv med et varslende par av gulsanger, en aktivt syngende hagesanger, par med sivspurv samt tornirisk, et stort kull med buskskvett med illsinte foreldre og i tillegg var det ett par med illsinte tornsangere.På andre siden av veien, på Straumesiden av det samme våtmarksområde, var det sivsanger og også her hekkende sivspurv og et utfløyet kull med buskskvett. Oppe ved Mjøsvatnet var det ett par med sanglerke og nattens tredje utfløyne kull med buskskvett. 40 heipiplerke på et lite område var sannsynligvis stort sett bare ungfugl. Ved Mjøskrysset sang en sivsanger på en ny lokalitet. Det ser ut til å være gode tider for sivsangerne på Radøy !
Forøvrig var det et mirakel at jeg idag greide å bråbremse for et piggsvin som helt uanmeldt styrtet over veien foran bilen. 3 andre piggsvin var ikke like heldige i møte med andre biler denne natten. Ved nordøstlige del av Byrkjelandsvatnet fløy det minst 5 flaggermus av to ulike arter. Den ene arten var liten (nord, dverg eller vannflaggermus) og den andre betyderlig større ( særlig mye tykkere! ), men uten de store ørene
så kanskje er dette skjeggflaggermus.
14.06
Myrriksa i Byrkjelandsvatnet er ennå på plass. Sør for veien og vannet sang en storspove. Sivsanger ble hørt på flere nye lokaliteter for året, Viddalsvatnet, Bøvågentjernet og Hella. På Toska var det 2 rugde samt en kattugle som ble jaget av rødvingetrost. I Nesvatnet var det 3 nyklekkede unger av kanadagås (diverse observatører p.g.a organisert fugletur).
02.06
Rett før midnatt startet ekspedisjonen fra Purkebolsvatnet i Austrheim. Der oppe startet trostesangeren å synge sterkt allerede før midnatt. Jeg kunne artsbestemme den helt fra Nordre Ævatnet 700m. unna. Ved Vestretjønna satt Austrheims første myrrikse å sang sterkt, hurtig og pulserende. Dette var den første av tre syngende myrrikse i natt! Også ned til min posisjon 5 meter fra myrriksa kunne jeg høre trostesangeren.
En rugde fløy over. Denne natten var jeg innom svært mange lokaliteter hvor det kun var taushet å lytte til, slik som ved Litle Lindåsvatnet hvor jeg hadde forventet en gresshoppesanger.
RADØY
Også i de mange gode Radøy-lokalitetene var det med unntak av de første sivsangere også taust, slik som ved Straume, Tjørnebotnane og Klessvatnet. Ved Hella og Vågenes arbeidet jeg aktivt ved mest sikre åkerrikse-lokalitetene i Hordaland de siste åra, men det jeg oppnådde var atter en syngende myrrikse. Nå syngende fra en myr øst for veien til Myking og forbi det lokale bedehuset. Myren var tett bevokst av korte starr på bare litt over 10 cm. Dette gjorde at jeg fikk øye på fuglen. Dette området hadde forøvrig hele 5 syngende buskskvett! Samt sivspurv.
Neste stopp var nordenden av Byrkjelandsvatnet. Den tredje myrriksa (se fotografier fra Richard Ford) for natta sang rett i nærheten av meg!
Dette var den motsatte bredde av dens sanglokalitet 21 mai.
Myrrikse-lokaliteten i sørlige Byrkjelandsvatnet |
|
Den siste uka har nasjonalt vært stor nattaktivitet rundt om i landet på søken etter ulike nattsangere, rikser osv. Utenom Nordhordlands 3 myrrikser, har arten bare blitt registrert på syv lokaliteter rundt om i Norge, fire av dem i Rogaland.
Nær veien vest for Byrkjelandsvatnet kunne plutselig en gresshoppesanger høres gjennom det åpne bilvindu. Den satt 40 meter fra veien i en busk ute i det åpne og fuktige kulturlandskapet. Dette er en ny, men svært forventet art for Radøy ! Dette er den 5te gresshoppesangeren
i Nordhordland så langt iår. Disse fuglene hadde IKKE blitt funnet uten en iherdet og bevisst fokus på arten!
Sørvest for denne lokaliteten, i retning Manger - så sang det overraskende og svært gledelig en sanglerke fra en ny lokalitet. Også et par med storspove trillet derifra etterhvert. Dette er et kulturlandskap som aldri besøkes av naturinteresserte. Områdene langs denne veien er sterkt belastet med støy fra den store trafikken langs Byrkjelands vatnet noe som gjør at den kvalitative opplevelsesverdien for våtmarksområdet er svært lav. I sørenden av vannets våtmarksområde sang en hagesanger og på østsiden av vannet sang en møller. Vest for Kjevatnet (på Toskaveien) satt det ett par med rødstilk. De virket stasjonære og hekker muligens i området. Isåfall er det første hekkefunn på mange år på Radøy og det første sannsynlige hekkelokalitet jeg har funnet på tre år. I et steinbrudd rett vest for dette, fløy det to par med sandsvaler rundt å jobbet med sine reir i en 20 cm. tykk jordkant under ett par veltede furuer. Det er en gravemaskin fra steinbruddet har veltet ned furuene. Gravemaskinen står parkert ved siden av og ser ut til å være klar til å grave ut den øverste jordvollen. Jeg har skrevet en melding til maskinfører om sandsvalenes tilstedeværelse og informert om at dette er det andre kjente hekkelokalitet i Radøy kommune !
Også Jon Djupvik var ute denne natten og tok en rekognisering før fugleforeningen sin organiserte nattekspedisjon i Nordhordland. Helt uavhengig av meg fikk også han med seg stort sett de fleste spennende arter på Radøy & Austrheim denne natten ! Når han 12 dager seinere guidet ekspedisjonen gjennom disse kommunene, så var de fleste fuglene borte. Også Jørn Opsal var ute i Radøy-natten og fikk høre myrriksa i Byrkjelandsvatnet.
21.05
Både Lindås, Radøy og Austrheim ble idag besøkt.
Hovedfokuset var våtmarksarter, noe som førte til hele
3 syngende gresshoppesanger på en natt samt en rørsanger
og en myrrikse. De to første gresshoppesangerne ble hørt på de to kjente Lindåslokalitetene på Eknes og Tofto.
Den tredje gresshoppesangeren satt å sang i noen busker ute i en slåttemark i vestre del av Litle –lindås i Austrheim. Muligens er dette en gammel lokalitet for arten. Hadde jeg vært våken så hadde jeg søkt etter gresshoppesangeren som pleier å synge ved Purkebolsvatnet samt også ved Litloksa NV for bøkeskogen på Vollom. Sannsynligvis hekker det en liten og stabil bestand med gresshoppesangere i Nordhordland.
Byrkjelandsvatnet på Radøy ble besøkt særlig med tanke på myrriksa som Jon Djupevik fikk konstatert på lokaliteten i 2006. Det var ikke så overraskende når den derfor begynte å synge. Kanskje er dette en hekkelokalitet for myrrikse ?
På min rundreise kunne jeg forøvrig konstatere 1 møller,
2 hagesangere, 2 gulsangere, 1 sanglerke og 3 rugde.
Alle sammen hovedsaklig på Radøy.
På en liten holme på Lurøyni i Lindås, var det en liten koloni med 14 terner av begge slag. Kolonien kunne studeres fra Instebø på Radøy. På den øya sang også 2 orrhane, noe det også gjorde på Askelandsneset på Radøy.
Myrområdet på sørlige Straume og jordene på Soltveit er noen av de mest artsrike områder. På Straume nær Hovet satt rørsangeren og sang fint i kor med en hagesanger.
Rørsanger er en ny art for Radøy.
På Soltveit kunne jeg ifjor telle mellom 7-10 par med sanglerke. Nå var det bare et syngende individ. Hadde de stoppet sin sangaktivitet p.g.a. ruging ?
Der var det forøvrig 3 territorier med storspove, noen få par med vipe, buskskvett og 8 næringssøkende grågås.
I det sammenhengende området fra Straume i NV til Soltveit i sør så sang det 10 sivsangere. Dette er en kort strekning på to kilometer. Fra Radøy kan jeg bemerke at det ikke har blitt observert hverken rødstilk eller bergirisk iår, og i Austrheim har jeg bare funnet ett par.
28.04
Dagen begynte på Eknes / Lindås hvor jeg for første gang iår fikk konstatert at dvergspettene igjen har etablert seg som par. Iår ser hekkelokaliteten igjen ut til å være den lille edelløv-skogen ved fabrikken.
I furuskogen rett nord for Vettåsfjellet på Radøy fikk jeg høre sangen til en rødstjert. Arten har faktisk ikke tidligere registret i kommunen i det hele tatt, selv om den både er en fåtallig hekkefugl (sannsynligvis så fåtallig som under 10 par) og en årlig trekkgjest.
På Sæbø var en spurvehauk på jakt blandt de ganske tallrike lokale stær og gråtrost. På denne tiden av året, er dette en indikasjon på at hekking av spurvehauk kanskje gjennomføres i en granskog i nærheten. Ved Holo nord for Sæbø holdt det seg en gulspurv og en grønnspett ropte (nytt territorium for arten). På jordene var det et par med hekkende vipe. På Manger var det 7 vipe ( sannsynligvis 3 par) samt 3 storspove (2 i sangflukt). På jordene var det to steinskvett.
På Hella lekte ennå en storspove seg i sangflukt, mens tre andre trakk forbi og en enkeltbekkasin satt spillende i gresset.
Ute på Marøy skulle jeg se om det gikk noe sjøfugltrekk forbi. Jeg kunne konstaterte svært liten aktivitet. Likevel lå det tre smålom utenfor øya Kvolmo. Den ene av hadde parringsspill for de to andre, så her var noe på gang. Det er under fire km. til nærmeste og eneste hekkeplass på Radøy.
Smålom Foto - Rolf Selvik
En enslig svartand fløy forbi utsiden av Marøy. Det samme gjorde en toppskarv. I lyngområdene har det etablert seg fire par med steinskvett.
Steinskvett Foto - Michael Fredriksen
10 ravn holdt våkent øye med en ung lokal havørn. Her skremte jeg også opp en skogsnipe, noe som også er en art som ikke tidligere er registrert på Radøy.
Både rødstjert og skogsnipe var forventede nye arter, selv om de er svært fåtallige.
På Marøy var det også en liten gråhegrekoloni.
Tok også en liten kikk på Marøys nordside. Etter en stund begynte jeg å bli oppmerksom på en trostesang borte på Hestøyni som jeg først registrerte som en rødvingetrost. Så etter en stund, etter manglende vilje til å fokusere på sangen, sa det plutselig pling i mine passive hjerneceller, for dette var jo sangen til en ringtrost !
Jeg skremte ifjor mai opp et individ langt vest i Lindås sine lyngheier og tenkte på mulig kysthekking da, men dette er første gang sangen er konstatert langs den sjønære kyst!
Er dette en helt egen kystpopulasjon av ringtrost?
Nede ved Kvalheim fikk jeg øye på en stor rovfugl. Det viste seg å være en hunnfarget myrhauk som etterhvert begynte å kretse på de varme luftstrømmene over myr og lyngområdet Havet. Arten har kun vært registrert en gang på høsttrekket.
Myrhauk Foto - Nils Berven-Hanssen
I Hauglandsvatnet lå en toppand. Ved Rikstad spillte en storspove.
Ved Mjøsvatnet sang en enslig sanglerke. Her var det også et par med steinskvett. I vannet lå det en brunnakke, ett par av både krikkand og grågås. Plutselig hørtes en spiss sang langt borte i det fjerne. En sjekk viste at sangfuglen der borte var en tidlig buskskvett.
Buskskvett Foto - Svein Bekkum
På en gresslette på Mjøs gikk en storspove. Plutselig varsling fra noen fiskemåker viste meg en stor hønsehauk på jakt over vannet. Nede på Soltveit sang fremdeles en grønnspett.
21.04
Fra Lørvik ved Hallandsvatnet så jeg en fjellvåk komme flygende over andre siden av vannet, med trekkretning direkte mot nord. En lokal kar fortalte at det alltid tidligere hadde vært hubro ved hallandsvatnet.
På Soltveit var det en flokk med 23 heilo som ble skremt opp av en jaktende hønsehauk. Her var det også en storspove samt en tornirisk.
12.04
Steinskvett (observatør Tore Svendsen) og jernspurv var nyankomne trekkfugler. En dvergspett ble hørt syngende i det smale løvskogbeltet mellom Dale og Holo. Dette er kun det andre kjente hekkeområde til dvergspett i kommunen. Her var det også en stjertmeis - noe som også indikerer en viktig løvskog. To nye flaggspett-territorier ble funnet (ett ind. i edelløvskogen i Lørviki/Hallandsvatnet N og et par i Ytstebø).
Grønnspetten synger ennå ved Soltveit N. Enslig syngende sanglerker ble registrert på Straume og Mjøs. 2 par med brunnakke hadde tilhold ved Mjøsvatnet.
I Tjørnebotnane holdt det seg en ung sangsvane. Ved Nøtlevågen sang en storspove og noen få vipe ble registrert, bl.a med 6 ind. på Manger.
09.04
Idag var det 3 sædgås sammen med en stor grågåsflokk på Toska. Siden februar har det oppholdt seg 2 sædgås i området.
observatør Tore Svendsen
04.04 Syltneset
En næringssøkende varsler på Syltneset ble art nummer 163 for Radøy og den tredje nye arten iår. To individer ble iår funnet overvintrende i Lindås samt to ind. i Bergen kommune så arten var ventet på Radøy.
Varsler Foto - Svein Bekkum
Her var det også syngende rødvingetrost samt skjærpiplerke.
observatør Håvard Husebø
03.04
Flere nye trekkfugler ble idag sett for første gang iår, tornirisk, sivspurv, måltrost, heipilerke og sildemåke. Forøvrig en gulspurv på Solend og 2 sædgås på Toska.
observatør Frode Falkenberg
29.03
1 nyankommet storspove på Manger samt 3 vipe på Lunde og 2 ringdue på Manger. Fremdeles er de selebre gjestene tundragås (1 ind.) og sædgås (2 ind.) på Toska (nå i Storavatnet), sammen med 45 grågås. Både på Noranger og på Myking ble det registrert syngende grønnspett.
observatør Anders Bjordal og Leif Ragnar Fiske
Storspove Foto - Nils Bervven Hanssen
14 og 15.03
Ved Kvalheimsvatnet var det 5 sangsvane, 1 rugde og en kattugle. Ved Risnes var det 2 orrhane og en rugde. observatør Håvard Husebø
11.03
På Toska var det fremdeles 2 sædgås og 1 tundragås samt 43 grågås. 65 svartbak holdt seg på øya ! Der var det også 2 sanglerke og en gråspett (kanskje den har overvintret på Toska ?) Ved Toskaveien og Toskasundet var det årets første krikkand, en toppskarv, en vipe samt hele 24 siland !
observatør Frode Falkenberg
04.03 Toska
Årets første viper på Radøy (5 ind.). Her var også årets første tjeld samt 18 stær og et par av ravn ved hekkeplass. Ellers var den samme overvintrende grågås flokken på plass med 44 individer og fremdeles de to sjeldne artene tundragås (1 ind.) og
sædgås (2 ind.).
observatør Anders Bjordal
01.03
For tredje gang i historien ble en svartkråke observert. Nå på Soltveit. Her var det også 10 grågås. 2 sanglerke på Helland, 60 stær på Toska hvor det også var rødvingetrost. Sanglerkene har kanskje overvintret på Radøy (eller fløyet over fra Herdla på Askøy hvor noen få har overvintret), mens stærflokken muligens har kommet fra sørlandet eller England og nok er årets første vårtegn.
(observatør Anders og Håvard Bjordal)
28.02 Toska
Mange gjess på plass. 1 tundragås, 2 sædgås og 44 grågås.
(Observatør Egil Frantzen)
23.02
Vannriksa i Kjevatnet ble igjen observert. Over Noranger fløy en havørn.
I sjøområdet utenfor den såkalte Toskaveien lå det bl.a 120 ærfugl. På Toska var det
1 rugde, 1 rødvingetrost og 16 skjærpiplerke. På Manger var det en nøtteskrike og ute ved Mangersneset var det 1 flaggspett, 1 grågås, 22 siland og 13 kvinand.
(Observatør Anders Bjordal)
18.02
Den truede vannrikse ble funnet på to nye lokaliteter for denne arten. Den ene var ved Kjevatnet (nær veien ut mot Toska) og den andre i bekken mellom Klessvatnet og Storrindevatnet. Her var det også en rugde. 4 ulike overvintringslokaliteter for vannrikse er nå funnet i løpet av denne vinteren. 2 sædgås, 22 grågås, 1 skjærpiplerke samt 2 overvintrende bokfink på Toska.
(Observatør Frode Falkenberg)
13.02
En næringssøkende storspove på Jibbersholmane/Rossneset.
Det første vinterfunn av denne arten i kommunen.
(Observatør Terje Haugland)
01.02
4 tundragås (albifrons) gresset sammen med 2 sædgås (rossicus) og rekordmange 42 grågås på Toska. De to førstnevnte er ny arter for kommunen som nå har registrert 162 arter.
Tundragås sammen med grågås Foto Egil Frantzen
På Risnes var det 3 sidensvans og av overvintrende fugl:
Hele 150 gråtrost. samt 12 stær.
(Observatør Egil Frantzen)
19.01
På Rossneset var det en toppskarv. På Byngja var det
1 toppand, 10 kvinand og en overflygende spurvehauk.
(Observatør - Leif Ragnar Fiske)
10.01
1 havørn Hallandsvatnet, 1 rødstrupe Mangersvågen og
en annen i Bøvågen. På Toska var det 18 storskarv,
26 grågås, 3 rødvingetrost, 1 hønsehauk og 1 sangsvane.
I Austrevågen/Bøvågen var det en fossekall samt
11 kanadagås. På Rossneset var det 2 rødvingetrost,
2 stær og 1 toppskarv.
(Observatører - Michael Fredriksen & Terje Hansen)
01-03.01 Toska
6 kortnebbgås, 32 grågås, 19 kanadagås, 1 havørn,
1 rugde, 1 enkeltbekkasin, 2 toppmeis, 5 gjerdesmett,
1 rødstrupe, 1 trekryper. (Observatører Ketil Toska)
OBSERVASJONER 2008
27.12 Toska
Det ble observert hele 29 overvintrende grågås samt 6 kortnebbgås. Denne arten er ny for kommunen. En overvintrende vipe ble også observert. Forøvrig 3 stillits og en gulspurv. Observatør - Frode Falkenberg
04.11 VANNRIKSE-SØK
Vannrikse er en fåtallig og truet & rødlistet fugleart.
(Les mer om Vannriksa)
Det er derfor viktig å lokalisere dens leveområder.
Idag var dagen kommet for å søke etter denne arten på Radøy. Arten har ikke tidligere blitt sett, men på grunnlag av funn i andre kommuner i Hordaland, så var det store mulighetene for flere funn av overvintringsplasser. Slike plasser finnes helst i sivrike områder med tilgang på bekker. 4 sivlokaliteter ble besøkt og på to av disse ble vannrikse påtruffet! De ble hver gang lokket frem vet hjelp av CD-avspilling med dens låt. Den ene ble påtruffet i bekken i sørenden av Byrkjelandsvatnet. I dette vannet har det tidligere også den truede myrrikse blitt påtruffet. Den andre vannriksa ble sett flygende lavt over bekken i sørenden av Mykingsvatnet. Så dårlig er den til å fly at den fløy rett inn i en pinne som stakk ut i bekken. I dette området hekker det forøvrig på Radøy fåtallige arter som sivsanger, enkeltbekkasin og sivspurv.
Ved bredden av Mykingsvatnet dykket forøvrig en havelle. Utenom hekkesesongen er dette er en uvanlig art å påtreffe i et fersksvann. Her var det også en enkeltbekkasin.
I sjøen utenfor Toskaveien var det en flokk på 3 svartand.
19.10 Toska og Floni
30 tornirisk, 10 enkeltbekkasin, 10 grågås på Floni. 2 gulspurv, 60 stær på Toska
Observatør - Anders Bjordal
13-14.09 Vågenes
Enkeltindivider av sandlo, myrsnipe samt storspove hørt etter solnedgang. En mår stod i mørket på svaberget rett foran meg - som siluett gjort synlig av en månelys sjø i bakgrunnen. To strandsnipe og en ung vipe holdt seg i området begge dagene.
Fra kl. 07.00 (soloppgang) begynte det sørgående fugle- trekket langs Radøys vestkyst. Noen få enkeltindivider av heilo og enkeltbekkasin trakk forbi. Bokfink var i flertall med over 1000 individer hver morgen (småflokker på mellom 10 og 50 ind.). Noen svært få bjørkefink og bergirisk har også begynt å røre på seg. Av heipiplerke trakk 350+ forbi samt to trepiplerke. Av tornirisk var det 160+ (småflokker på mellom 10 og 20 ind.) og 300+ grankorsnebb. 100+ låvesvale jaget sørover.
En gulerle fløy over, kallende med sin varme lyd.
Gulerle Foto Svein Bekkum
Trekkende var også noen slengere av sivspurv og stær. Enkeltindivider av både gråspett og flaggspett trakk sør, gråspetten fløy over til Toska.
På sjøen utenfor lå det 3 lomvi. En enkelt hettemåke trakk forbi og to unge terner svinset rundt i området. På formiddagen var det tid for å reise til høydedragene for å studere rovfugltrekket. Dette gav 5 havørn, 1 tårnfalk, 6 spurvehauk, samt
1 fiskeørn. Muligens er dette den samme fuglen som Julian så i Øygarden for et par dager siden. Fiskeørna seilte tilslutt mot SØ retning Lindås, hvor jeg 1 1/2 time seinere fant den igjen ved Fossavatna naturreservat. I Lindås var det forøvrig en sørtrekkende musvåk (mot Bergen). I Radøys granrike kulturlandskaper har nå nøttekråke blitt et vanlig syn mange steder.
3 nye arter for kommunen ble registert på denne reisen.
Antallet er nå oppe i 157 fuglearter.
17.06
Ved Hallandsvatnet sang det hagesanger. Ved Manger er det hekkeområde for både storspove og viper.
I Mangersvågen var det 2 par med krikkand, en med kull.
Nær Toskaveien er det en holme med en liten ternekoloni hvor begge terneartene er representerte.
Ved Storavatnet på Toska hekker de rødlistede artene storspove og steinskvett. I området er det også 2 par sivspurv, 1-2 par sivsanger, buskskvett, mange par med tornsanger samt enkeltbekkasin.
På Villanger fikk jeg se min første bergirisk i Radøy kommune iår. Det er tydelig at denne rødlistede og norske ansvarsarten er SVÆRT fåtallig langs kysten.
Utenom dette individet har jeg ved Nordhordlands kyst bare sett et par iår. Dette var ytterst ute i Austrheim. Det er ikke lenger sikkert at arten er hekkefugl i Radøy.
13-14.06
ÅKERRIKSE
En åkerrikse ble hørt aktivt spillende på Vågenesjordene på kvelden. Dagen etter ble den hørt sporadisk på dagen. Såvidt meg bekjent er dette den eneste observerte åkerrikse i Hordaland iår. Observatør: John Ingvar Monsen
06.06
På Kjenes var det hele 2 syngende gulspurv. I området mot vest og ned mot Hallandsvatnet er det en flott og verdifull edelløvskog med bl.a noen få svært gamle eiketrær. I området Soltveit, Tjørnebotnane og Straume var det 2 syngende sanglerke, hekkende steinskvett, 4 sivspurv hanner, par av hagesanger, gulsanger og sivsanger, noen storspove, vipe og enkeltbekkasin og 2 hanner av den fåtallige andefuglen brunnakke.
05.06
Hele 13 sivsangere hørt på 7 ulike lokaliteter på natten.
Observatør Jon Djupevik.
21.05
I det rike kulturlandskapet på Taule & Dale var det en syngende steinskvett (rødlisteart) samt et par av storspove (også på den internasjonale rødliste) som kom inn fra fjorden. Begge arter hekker sannsynligvis i dette området. Her var det også
2 syngende individer av den fåtallige hagesangeren samt 2 syngende buskskvett.
12.05
Ved Klessvatnet lå det et par av den truede knekkanda. Her sang det også en hagesanger samt en sivsanger. En ny møller sang nær Tjørnebotnane hvor det også var sivsanger. 4 par med rødnebbterne på en holme i Norangsvågen.
Ett par med gulspurv på Kjeset. Min første svarthvit fluesnapper i kommunen sang ved Instebø. Av rødlistearter fant jeg to nye par med steinskvett.
10.05
Ved våtmarksområdet på Straume satt en sivsanger for første gang å sang. Ellers sivspurver og tornsangere og 3 mekrende enkeltbekkasin. Av rødlistearter var det
5 storspove som kom flygende fra Mjøs og plutselig angrep en forbiflygende ravn. Forøvrig 10 stær. Et par steinskvett på østre Straume.
Ved Mjøs hørtes sangfuglen møller. Kommunens første observasjon av arten. Av ender var det ett par med toppand samt 3 ind. av brunnakke. 5 grågås.
Av rødlistearter var det to par av steinskvett, en syngende sanglerke og en storspove.
I Kuvågen var det noen sandsvale, noen tornirisk.
Den rødlistede storspoven var på matsøk i mudderet.
I sørlige del av myrområdet Havet var det buskeskvett samt par av den rødlistede steinskvetten.
I Mykings våtmarksområde satt det også en sivsanger å sang, sammen med en sivspurv. En engstelig grønnspett hunn støyet i ospeholt ved våtmarken.
Også ved Buneset/Nesvatnet sang det en sivsanger.
02.05
Myrområdet Havet øst for Mykingsvann ble igjen besøkt.
4 hjort hvilte seg på en kolle i det åpne landskapet. Den rødlistede storspove var i sangspill over myra, noe også
3 enkeltbekkasiner var. En kattugle satt i en gran rett ved og årets første gjøk gol. Årsnye i kommunen var også de to sangfuglene munk og tornsanger samt 2 buskeskvett som alle sang i eller rett ved myrområdet. En gluttsnipe trakk over.
Sammen med mine tallrike havørn-observasjoner fra området i april og vissheten om at nok også hubroen bruker myra som jaktområde, viser dette at en høyspentledning over området kan få dramatiske konsekvenser.
Den nær truede storspova ble ellers registrert ved Manger 1 par, Hella 2 par, Haugland 1 par, Mjøs 1 par, Straume 1 par og Soltveit 2 par. Den nær truede sanglerke ble registrert med 2 par på Mjøs, Straume NØ 1 par, Soltveit 1 par.
Den nær truede steinskvett ble registrert med 2 par på Mjøs.
Nord for Færevannet hoppet en mår mot meg på veien og stoppet først 3 meter fra meg fordi jeg stod fastfrosset. Jeg hadde den da i kikkerten, men hadde problemer med å fokusere. Den luktet noe, stoppet opp og reiste seg på 2 ben og stod slik i en stund. Så hoppet den rolig inn til veikanten og fant seg en brødbit den begynte å spise på. Dens skjønnhet nesten slo meg overende. På Mjøs var det forøvrig et par brunnakke, par krikkand, 3 mekrende enkeltbekkasin og en strandsnipe.
På Litletveiten og Mykingvann var det 3 kvinand, hegre, mekrende enkeltbekkasin, syngende munk og en gransanger som bygde reir.
På Straume var det i tillegg til storspove også et par med vipe, enkeltbekkasin og sivspurv.
Ved Tjørnebotnane var det 2 par krikkand, 1 overflygende rødstilk, 1 sandsvale, 3 sivspurv (2 hanner) og syngende munk.
På NV Soltveit var det i tillegg til storspover og sanglerke også 25 heilo og en gammel havørn.
Den lokale bonden på NV Soltveit kunne fortelle fantastiske historier om dansende traner på jordet, om møter med hubro og tiur (ny art for kommunen) og om alle parene med vipe (5 par i 2007) og storspove han forsøkte å beskytte mot enten seg selv (gylling og slått) eller mot kråker og hønsehauk. Hønsehauken hadde bl.a tatt storspoveunger.
09.04 Radøy
”Havet” er navnet på den største lavlandsmyra på Radøy. Den ser ut til å være svært lite drenert og har forunderlig nok kun EN høyspentledning som går over. Men nå planlegger BKK en stor ledningstrasee fra Mongstad til Øygarden over denne myra som definitivt vil utkonkurrere den gamle. Over ”Havet” kretset det 4 havørn samtidig som to andre kretset et par km. unna. Disse 4 satte seg etterhvert ved Kvalheimsvannet. 2 ind. kretset også over Hallandsvannet, og kanskje var dette nye individer.
En enkeltbekkasin i myra og en storspove rett nord for denne. 2 par storspove på Vågenes og et par storspove på Hella. På to reiser har jeg registrert 7 lokaliteter for storspove på Radøy, uten å søke etter dem, dette er betydelig flere par enn vipe!
Syngende grønnspett på Solend (ved Manger) – Den sjette lokaliteten for arten. En steinskvett satt i toppen av tunbøketreet på Manger. 4 tornirisk over på Vågenes.
1 gransanger på Solend (Alle disse tre artene var nyankomne trekkfugler). En mindre gås blandt noen trekkende grågjess var sannsynligvis en kortnebbgås.
06.04 Radøy
Fikk melding om en trommende dvergspett på Sæbø. Dette er den første bekreftelsen på at denne truede arten også
finnes på Radøy. I Lindås er det en god bestand på rundt 25 par. Radøy har såpass mye løvskog (blandt annet svartor og edelløvskog iblandet osp) at funnet ikke var helt uventet. Likevel er det lite eldre løvskog på Radøy, noe denne og andre rødlistede spettefuglene er avhengig av.
03.04 Radøy
Myking og Sætre ved Mykingvannet
Ett grønnspett par. Det femte territoriet i kommunen.
5 syngende spettmeis, 1 enkeltbekkasin, 2 overflygende lerke, 1 vipe, 14 grankorsnebb, 1 havørn. Nærkontakt med en voksen oter. Myking og Sætre ligger i nordenden av et rikt og vakkert kulturlandskap som strekker seg 3 km. i NV retning i Radøys indre. Langs hele strekningen er det edelløvskog og ospeholt. Øst for Sætre er det en næringsrik elv/bekk som begynner som et fint våtmarksområde og har stort potensiale for rikse og nattsangere. Her var det idag oter og enkeltbekkasin.
Andre lokaliteter:
45 grågås (på trekk), 2 kanadagås, 6 krikkand, 30 kvinand,
6 storspove (2 ind. Mjøs, 2 ind. Soltveit, en trillende på Taule), 1 vipe (kun 2 vipe på turen!), 100 stær og 15 grankorsnebb.
Idag var det flere titalls syngende måltrost, rødvingetrost og heipiplerke på Radøy.
02.04 Radøy
1 par med laksand – Mykingvannet (ny art for kommunen)
1 syngende grønnspett (Marås/Brattaule). Det fjerde territoriet i kommunen.
3 måltrost , 3 rødvingetrost og 1 heipiplerke (alle nye for året). 3 sangsvane og flere ti-talls padder (Kjeset-tjern)
6 grågås, 13 kanadagås (Hallandsvannet) og 50 ærfugl (Instebø)
12.01 Manger og Toska
1 svartkråke ved Morki (før Manger).
Andre observasjon i kommunen.
1 hønsehauk i slow motion parringsflukt.
1 stillits ved Manger
7 ringdue på Manger
2 nøttekråke på Helland
40 skjærpiplerke på Toska, 20 siland på Toska, 2 sangsvaner over Byrkjelandsvannet, 5 stær ved Hella
5 bjørkefink (ny art for kommunen), 60 grønnfink, 110 grønnsisik, 70 korsnebb. (8 sannsynlig furukorsnebb).
Fuglestatus for Radøy: 172 fuglearter (pr.13.12.2009)
Oppdatering av viltrapporten for Radøy:
Det er viktig med regelmessige oppdatering av viltrapporten som ble skrevet med begrensede midler i 2004. Viltrapporten danner bl.a et viktig grunnlag for konsekvensanalyser for det biologiske mangfoldet ved kommunal arealutnyttelse, prosjektering av strømlinje traseer, veibygging, vindmølleprosjekter osv.
RØDLISTEDE ARTER
I tillegg er det viktig å være oppdatert i forhold til leveområdene til de rødlistede artene (rødliste av 2006) slik som åkerrikse, gresshoppesanger, storspove, vipe, sanglerke, gresshoppesanger, stær samt varsler (kulturlandskap, myr, lynghei), makrellterne, teist, lomvi (holmer og skjær), hubro, hønsehauk, dvergspett, gråspett (skog), vannrikse, myrrikse, knekkand, skjeand og sædgås (våtmark).
NORSKE ANSVARSARTER
I tillegg er det viktig å kartlegge bestandene & leveområdene til de norske ansvars- artene slik som rødstilk, bergirisk og svartbak. Dette er arter hvor Norge har over 35% av den samlede europeiske bestand og derfor har et særlig forvaltningsansvar.
ARTER MED DRAMATISK
BESTANDSNEDGANG I EUROPA
Ut over dette er det viktig å holde et øye med arter som vi vet har hatt en dramatisk bestandsnedgang i Europa de siste 25 år slik som vipe, gulspurv, buskeskvett, sivsanger, vendehals, gråfluesnapper (se link om nedgang hos vanlige arter)
Antall arter som er observert i en kommune er i seg selv ikke viktig i en forvaltningsammenheng, men en god kartlegging i en kommune får også frem annen viktig informasjon. F.eks var det ikke tidligere registrert en eneste spettelokalitet i Radøy og kun arten flaggspett var tidligere registrert. Egne undersøkelser har foreløpig påvist to sannsynlig hekkelokaliteter til den truede dvergspett (Sæbø & Olsvoll) og 7 lokaliteter til grønnspett (inkl. sikker hekking). Begge disse er forøvrig også nye arter i kommunen.
Spettene er sentrale nøkkelarter i norsk natur da de produserer reirhull til en rekke andre fuglearter samt til flere dyrearter slik som flaggermus og ekorn.
Dvergspett er i tillegg en viktig indikator for et generellt rikt biologisk mangfold da dens leveområder er gammel skog.
Siden Radøys viltrapport ble skrevet i 2004, så er hele 38 nye fuglearter blitt observert. Flere av disse er konstatert hekkende.
Pr. 13 desember 2009 er antallet oppe 172 fuglearter hvor rundt 100 av disse er hekkefugler. Intensiv kartlegging i hekkesesongen er en viktig årsak til økningen av antall arter.
Personlig har jeg de siste tre årene observert 22 arter som ikke tidligere er registrert i kommunen. Bl.a gjelder dette ganske vanlige arter som løvmeis, gulspurv, grønnspett og gulsanger. Disse artene er, som forventet, nå også funnet hekkende. Dette viser at den viltkartlegging som hittil har vært gjennomført, er svært mangelfull.
Andre nye arter er de tre sangfuglene gresshoppesanger, møller og gulbrynsanger samt vannrikse, fiskeørn, skogsnipe, myrsnipe, laksand, skjeand, lundefugl, gråspett, dvergspett, nøttekråke (hekkefunn), rødstjert (indikasjon på hekking), stillits, gulerle, vintererle og stjertmeis (hekkefunn).
Andre observatører har gjort funn av 16 nye arter: 2 horndykker (Toskaveien 13.12.2009 Michael Fredriksen, Terje Hansen), 1 kaie (Toska 13.12.2009 Michael Fredriksen, Terje Hansen), 1 gråstrupedykker (Toskaveien 05.12.09 Anders Bjordal og Ottar Magne Osaland), 1 sothøne (Bøtjørna 28.11.09 Egil Frantzen), 1 hornugle (Tveiten 29.06 2009 Ola Moen), 1 varsler (Syltneset 04.04.2009 Håvard Husebø), 4 tundragås og 2 sædgås (begge på Toska 01.02.09 Egil Frantzen), Kortnebbgås (6 ind. 27.12.08 Frode Falkenberg), Pirol (En gul hann sett på Uthella 28.05.07 Gunnar Morland), praktærfugl (Toska 14.04.06 Tore Svendsen), knekkand (Tore Svendsen), konglebit (Tore Svendsen), sivhauk (Straume mai/juni 2006 Jon Djupevik), storfugl (minst 3 observasjoner) og hettemåke (30.04.07 Jørn Opsal). De tidligere observerte artene vaktel og sandlo er uteglemt fra viltrapportens artsregnskap.