Gresshoppesangeren er i den norske rødlista klassifisert som truet i undergruppen sårbar.

Norge ligger i ytterkanten av denne artens utbredelses område. Den er en nykommer og ble først registert som fast hekkefugl i Norge for 50 år siden.

I 2006 regnet man med er en liten norsk bestand på
50 – 125 hekkende par. Bestanden er idag sannsynligvis større. I Rogaland ble det høsten 2008 ringmerket rundt
40 unge fugler ved Revtangen fuglestasjon på Jæren.

Svært mange funn av syngende fugler på Vestlandet
bl.a våren 2009 indikerer at fjorårets ringmerkede fugler
ved Revtangen var norske (se kart helt nede).

Også Nordhordaland hadde mange gresshoppesangere
i 2009. Bare i Lindås kommuene ble syngende fugler registrert på 6 ulike lokaliteter i mai og juni.
I Lindås ble det registerert at syngende fugler som fremdeles
befant seg i kulturlandskap i slutten av juni, da kun befant
seg på lokaliteter hvor gresset har vært lite slått 
slik som bildet under illusterer. 

I småtrærne nede på gressenga sitter sangeren. Hundvin i Lindås

Den totale hekkebestanden i Europa er 840.000 par. 
Dette er mer enn 50 prosent av den globale bestand.

Det var en bestandsnedgang i mange land
i årene fra 1990 til 2000 bl.a i Sverige, men
den store bestanden på 100.000 + par i polen var stabil.
Sverige har forøvrig en bestand på 3.000 + par.

Til tross for en liten (og sannsynligvis voksende) bestand er den spredt utover mange fylker fra det østlandet, langs kysten opp til Nord-Trøndelag. Den har sitt kjerneområde på Jæren hvor den lokale bestanden i 2006 var 30-40 par.
Våren 2009 ble det registrert rundt 50 syngende individer
i Rogaland, så bestanden har sannsynligvis økt
de siste 3 år. Utenom jæren er det bare Lista som har
en sikker årlig hekkebestand.
 
Også i Hordaland har gresshoppesangeren de siste årene blitt hørt årlig på flere lokaliteter (særlig i kommunene Bømlo, Bergen, Austrheim og Lindås) og hekker sannsynligvis årlig. Ungfugler er ringmerket nær Bergen sentrum i slutten av juli
og observert på potensiell hekkelokalitet i Lindås juli 2008.

I Nordhordland har det i 2009 blitt registrert syngende
fugler på 8 ulike lokaliteter.
En av grunnene til dette er også en stor søkeaktivitet
etter arten. Til tross for sin høye og gjennomtrengende sang blir arten svært ofte ikke registrert da den foretrekker kulturlandskap som ikke blir sjekket opp på natten. 

Også Sogn og fjordane og Mære og Romsdal har
nå arten årlige på enkelte lokaliteter, men iår (2009) er den f.eks. ikke registrert i Sogn og Fjordane.
Dette skyldes sannsynligvis lite søking etter arten.
  

De naturtypene som er artens leveområde er sivområder/våtmarker og kulturlandskap.

I sivområder kan arten ofte leve et trygt liv, men i kulturlandskap hvor arten befinner seg i en eng med spredte busker og trær, så er den svært utsatt for slåtten som fjerner det meste av blomster og gress og dermed de artene

av insekter som er denne fuglens næringsgrunnlag.
 
Lokalitet for gresshoppesanger Berås i Lindås kommune   
Foto - Ola Moen

 Gresshoppesangeren er nær umulig å få øye på før man etter solnedgang kan høre dens intense trillende surring av en sang, som bare varer og varer.
(hør eget lydopptak fra Lindås av gresshoppesangeren her).
Man kan sitte svært nær den intenst syngende fuglen,
helt til man får vondt i hodet.

Om dagen holder den seg lavt i vegetasjonen, svært godt skjult. Man kan se den pile avgårde som en mus i gresset.
Se forøvrig artomtale i Fuglekunnskap NOF

Arten overvinterer sannsynligvis i vest-Afrika.

Observasjoner vår & sommer 2009
Hordaland, Rogaland og hele Norge