|
PLANLAGT HØYSPENTLINJE
FRA LINDÅS OVER RADØY OG TIL ØYGARDEN
BKKs fortrukne trasealternativ vil:
Gi alvorlige skader på viktige naturområder
Aktivt bidra til å utrydde
2 av norges 37 mest truede fuglearter.
De fleste rødlisteartene som nå er registret av undertegnede, samt flere av de verdifulle naturområdene er IKKE kartlagt under konsekvensutredningen som BKK har fått gjennomført.
Bare Radøy kommune alene kan risikere å få halvert sin lille bestand av kommunens to mest truede fuglearter hubro og hønsehauk (2 av landets 37 mest truede). Disse to artene er svært utsatt for kollisjon med høyspentledninger.
Myrområdet Havet ved Mykingsvatnet i Radøy - som fotoet viser - er en av de største sammenhengende lavlandsmyrene i Hordaland. Den er svært viktig som naturtype og svært viktig som viltområde. Den rødlistede og sterkt truede hubroen benytter området som jaktområde. De rødlistede artene storspove og steinskvett hekker i området, men det er særlig for hubroen at en høyspentlinje her, vil være dramatisk for.
En oppgradert naturkartlegging langs den planlagte høyspent-traseen over Radøy er nå gjennomført av Helhetsverkstedet.
Mine funn viser dramatiske svakheter i den gjennomførte konsekvensutredningen & fagutredning for natur kvalitetene
og det biologiske mangfoldet i området.
Utredningen ble bestilt av BKK og gjennomført i 2006
(last ned fagutredninger her).
NVE (Norges Vassdrags og energidirektorat) vil IKKE at BKKs søknad om skal innholde alternativet hvor høyspentledningene er gravd ned i jord, selv om BKK har utredet alternativet.
Det følgende er ikke en utfyllende rapport, men inneholder noe av mine viktigste funn
av svakheter i BKKs utredning.
Av 20 lokaliteter på Radøy kartlagt under den gjennomførte konsekvensutredningen, må minst 10 av lokalitetene oppgraderes radikalt fordi:
1.
Kun 4 av de 8 rødlistede fuglearter som befinner seg i området er på forhånd registrert og inkludert i utredningen 7 av disse artene er hekkefugler og 1 er overvintringsfugl (sangsvane). De fire rødlisteartene i utredningen befinner seg i langt flere områder enn beskrevet.
2.
Flere svært artsrike naturområder & nøkkelområder for det biologiske mangfoldet er ikke registrert. De rødlistede fugleartene er indikatorer på et generellt stort arts- mangfold innen flora og fauna (blomster, insekter, lav, moser osv.)
3.
I Hordalandsammenheng er hele trase-strekningen en svært viktig korridor for trekkfugler som følger norskekysten sørover.
Naturverdiene langs høyspent-traseen kan derfor - folkelig fortalt - sies å være langt over dobbelt så verdifullt som konsekvensutredningen får frem.
I konsekvensutredningen har utreder primært basert seg på gammel og tilgjengelig observasjoner & registreringer.
Det er kun foretatt en befaring i dette området i slutten av oktober. Dette er fullt lovlig, men gir ingen god utredning. Dette bl.a fordi det på forhånd ikke foreligger noen kartlegging av hvilke rødlistearter som pr. idag befinner seg i området, og fordi en undersøkelse på senhøsten ikke vil gi noen svar på dette. Det foreligger på forhånd heller ingen heldekkende kartlegging av naturtypene i området.
Så lenge konsekvensutredningen for natur har store mangler, så vil NVEs avgjørende beslutninger nødvendigvis baseres på feil grunnlag.
Til tross for dette er jeg enig med konsekvensutredningens konklusjon om at valget av Trasealternativ 1 er mindre skadelig for naturen enn de andre luftalternativene.
Alternativ 1 legger ledningen i luft over disse kommunene, men i vann mellom dem og unngår dermed luftspenn over Austerheim kommune.
Dette rokker likevel IKKE ved det faktum at konsekvensen av Alternativ 1 vil forårsake alvorlige naturskader.
Traseen skal trekkes gjennom flere svært artrike natur områder som inneholder 8 rødlistede fuglearter. 4 av disse er hekkefugler som tidligere ikke er registeret og derfor heller ikke inkludert i konsekvensutredningen. Dette er trekkfugler som selvfølgelig ikke var tilstede når konsekvensutreder hadde befaring i området i slutten av oktober.
Dette dreier seg om de Nær truede artene steinskvett, sanglerke, vipe og stær. Selv om noen av disse artene enkelte steder fremdeles er ganske vanlige, slik som stær, så har alle disse artene hatt en svært dramatisk bestandsnedgang på mellom 43 og 70 prosent i Europa de siste 25 år.
Derfor har de nå kommet på den norske rødlisten over
truede og Nær truede arter.
(For eksempel registrerer selv lokalbefolkningen i mange norske bygder at den tidligere vanlige stæren, nå er borte fra deres hjembygd. I landbruket er bønder SVÆRT klar over at våronna med sine treskemaskiner stort sett har dødlig utgang for de vipeunger som springer rundt i gresset de slår. Det samme problemet har arten storspove).
To andre rødlistearter forekommer på langt flere steder langs traseen enn det som fremkommer i utredningen. Dette er de fåtallige og Nær truede artene storspove og sangsvane.
I tillegg foreligger det bare gammel informasjonen fra to leveområder til den sterkt truede hubroen, noe som gjør at utreder konkluderer med mulige territorier for arten og dermed nedgraderer verdien i to aktuelle områdene fra A (svært viktig) til B (viktig).
I virkeligheten har hubro blitt konstatert i begge områdene de to siste årene og er derfor A - områder (svært viktig).
Den ene hekkelokaliteten på Radøy til den truede hønsehauken er registrert langs traseen og riktig verdsatt som et svært viktig A -område. Det samme er tilfelle med hønsehauken i Lindås (Se link til Lindås).
Hubro og hønsehauk er de to mest truede hekkefuglene på Radøy, med en liten bestand på henholdsvis fire og to par.
Man kan risiker at begge disse bestandene blir halvert med en høyspentledningen.
Begge arter er SVÆRT utsatt for kollisjon med høyspent- ledninger.
Man regner med at de norske bestandene til begge disse artene har sunket med rundt 20% de siste 18 år.
.jpg)
Rødlistede fuglearter langs Radøys del av strømtraseen
Enkelte av naturområdene som ledningen skal gå over er blandt de aller mest artsrike og biologisk viktige i hele Nordhordland, særlig gjelder dette våtmarksområdet i Straume sør. Også Mjøs og Mjøsvann er biologisk viktig. Dette er et områder som tidligere IKKE er registrert, hverken i arbeidet med naturtyper på Radøy eller i arbeidet med viltrapporten.
Dette er begge områder med flere rødlistede fuglearter (se kart). Som naturmiljø har da disse Stor verdi.
I konsekvensutredningen er de definert som C områder som kun er lokalt viktige og har derfor, som naturmiljø - har fått vurderingen Liten verdi.
Forøvrig kommer også linjen til å gå på tvers av en svært viktig trekkfuglkorridor langs kysten hvor det passerer flere hundre tusen trost og mange hundre rovfugl særlig på høsten. Jeg har selv i flere dager gjort feltarbeid under høsttrekket på strekningen Mjøs - Straume og hver dag opplevd tusenvis av fugler på trekk sørover, deriblandt flere rovfugler hver av dagene. Flere av disse trekk-korridorene er stort sett definert som kun C (lokalt viktig), men kan
definitivt stedvis defineres som A (Svært viktig).
NATURKARTLEGGING RADØY
Havet, Mjøs & Mjøsvann og Straume.
Havet/Radøy
Myrområdet Havet øst for Mykingsvann ble på nytt besøkt 02.05.2008. 4 hjort hvilte seg på en kolle i det åpne landskapet. Den rødlistede storspove var i sangspill over myra, noe også 3 enkeltbekkasiner var. Storspove er funnet på under 10 lokaliteter i kommunen og har kanskje en bestand på 20-30 par. En kattugle satt i en gran rett ved og årets første gjøk gol. Årsnye i kommunen var også de to vanlige sangfuglene munk og tornsanger samt 2 buskeskvett som alle sang i eller rett ved myrområdet. En gluttsnipe trakk over. Dette er den første vårobservasjon av arten i kommunen. Hegre fløy over myra. Den 10 mai 08 ble et par med den rødlistede spurvefuglen steinskvett (se bildet) funnet i området. Under 10 par er så langt funnet på Radøy, men det hekker kanskje over 50 par i kommunen.
Sammen med mine tallrike havørn-observasjoner i april og ny kunnskap om at hubro nok fremdeles hekker i nærheten (nylig hørt i området) og derfor benytter myra som jaktområde, så betyr dette at en høyspent ledning over området kan få dramatiske konsekvenser. I Kvalheimvannet overvinterer også den rødlistede sangsvanen, noe som heller ikke er registrert i utredningen.
Mjøs
Kulturlandskapet ved Mjøs & Mjøsvann ble bl.a besøkt
2 mai 08. Her sang to hanner av den rødlistede sanglerke, 4 individer var å se i området. I hele Nordhordland er det kartlagt under 10 lokaliteter av denne arten. På Radøy hekker det nok likevel 15-20 par. Sanglerke har hatt en bestandsnedgang på nær 50 prosent i Europa de siste 25 år. To par med stær søkte mat på engene. Dette er Radøys vanligste rødlistede fugleart med over 500 par. Stær har også hatt en bestandsnedgang på nær 50 prosent de siste 25 år.
To par av den rødlistede steinskvett befant seg i området. Denne arten har hatt en nedgang på hele 70 prosent i samme periode. Den rødlistede storspove ble sett flygende over dette kulturlandskapet. Den benytter ofte området i sitt matsøk og er kanskje hekkefugl. Med sikkerhet hekker den flere steder i nærheten.
I Mjøsvann lå det et par med andefuglen brunnakke (Radøys eneste kjente hekkelokalitet for denne arten) og et par med krikkand. Vannet er ofte besøkt av den nær truede sangsvane på senhøst og vinter. Forøvrig besøkes vannet av en lang rekke vannbaserte fuglearter slik som den fjellhekkende andefuglen havelle, storskarv, hegre osv. Strandsnipe hekker. Lokaliteten er daglig besøkt av en eller flere havørn og er ellers en svært viktig korridor for passerende trekkfugl.
Den 10 mai 08 ble området igjen besøkt. Alle de overnevnte artene av hekkende rødlistearter var på plass. Sangeren møller sang i kulturlandskapet. Arten er tidligere ikke registrert i kommunen. I Mjøsvann var det nå 3 brunnakke, et par med toppand og 5 grågås.
Mjøsvann er i utredningen definert som lokalt viktig fordi det er en trekkorridor for fugl. Som naturmiljø har området fått vurderingen Liten verdi. Alle 5 rødlistearter i området er altså oversett fordi befaringen i området ble gjort utenfor hekkesesongen. Området har i virkeligheten Stor verdi særlig pga. forkomsten av flere rødlistearter.
Bestanden av steinskvett har sunket med 70 % i Europa
de siste 25 år. Arten befinner nå seg derfor på rødlisten.
Foto av Steinskvett - Nils Berven-Hanssen
Straume
Straume rett sør for Fosnstraumen, er i seg selv et fint jordbruksområde. De sørlige og lavereliggende områdene er derimot et viktig våtmarksområde som strekker seg videre sørover til det kjente og viktige naturområdet Tjørnebotnane. Straume sør er et biologisk viktig og uregistert våtmarks-område. Området er en del av - og strekker seg ned til den biologisk viktige og registerte Tjørnebotnane. På Straume sør hekker de rødlistede artene storspove, vipe, sanglerke og stær. Forøvrig er det et svært artsrikt område hvor det hekker flere par med både enkeltbekkasin, sivsanger og sivspurv samt et par med den nå fåtallige kulturlandskaps- arten gulspurv (ikke tidligere registrert i kommunen). Området er også viktig for trekkfugl. Under vårtrekket i 2006 ble kommunens første sivhauk sett her (en rødlistet gjest).
Konsekvensutredningen har heller ikke her funnet noen rødlistearter, men har registrert området og sier det har potensiale for flere viktige arter, bl.a kjerrsangere. En av disse artene kjerrsangere er nå funnet i området, nemlig sivsangeren. Området har i utredningen fått verdien Lokalt viktig og som naturmiljø blitt betegnet som Liten verdi, mens virkeligheten er at området har stor verdi og er svært viktig.
For naturkartlegging av deler av den planlagte traseen
i Lindås kommune, se link på denne siden.
DETALJER OM DE RØDLISTEDE FUGLEARTENE LANGS DEN PLANLAGTE STRØMTRASEEN
Hubro Truet & Sterkt truet
Hønsehauk Truet & Sårbar
Sangsvane Nær truet
Storspove Nær truet
Vipe Nær truet
Stær Nær truet
Sanglerke Nær truet
Steinskvett Nær truet
I tillegg er det sannsynlig at den rike (og uregistrerte) våtmarken ved Straume regelmessig får besøk bl.a av de truede artene åkerrikse og gresshoppesanger.
Hubro Truet & Sterkt truet
Kjempeuglen hubro har en norsk bestand på kanskje 1000 par. I Hordaland har vi kanskje mellom 50 og 100 par. Radøy har et sted mellom 2 og 5 par (man kjenner til 2 sikre hekkeplasser). Traseen går gjennom to av de leveområdene hvor man konstaterte arten for 30 år siden. Siden dette ikke er sjekket opp i konsekvensutredningen, så er informasjonen nedgradert pga alder, og områdene defineres derfor kun som B områder (viktig). Egne opplysninger bekrefter at hubroen fremdeles finnes i begge leveområdene og burde derfor få status som A områder (svært viktig). Hubroen er svært utsatt for kollisjoner med ledninger.
Artsdatabanken sier om hubro: Kystbestanden av hubro er utsatt både for miljøgifter, kraftlinjer og vindkraftutbygging. Vi finner det rimelig å anta at det har vært en bestands nedgang på minst 20% de siste 18 år.
Av 112 aktive områder i perioden 1970-1984 i Møre og Romsdal er bare 30-40 lokaliteter nå aktive.
Hønsehauk Truet & Sårbar
Hønsehauken har en norsk bestand på mellom 1400 og 2000 par. I Hordaland er det kanskje 100 hekkende par. Radøy har to hekkende par. Traseen går gjennom leveområdet til det ene paret. Hønsehauken er svært utsatt for kollisjoner med ledninger. Artsdatabanken sier om hønsehauk: Analysene indikerer en bestandsnedgang på 25 % på en 18 års periode. Rapporter tyder på nedgang i bestander i alle våre naboland.
Sangsvane Nær truet
Sangsvane har en norsk bestand på under 500 par, men har en bestand som ekspanderer sørover i Norge og er i vekst. Sangsvanen hekker ikke i Hordaland, men er en fast overvintringsgjest. På Radøy overvinterer et sted mellom 20 og 40 individer. Strømtraseen går på flere steder over områder som sangsvanen ofte trekker forbi. Sangsvanen er svært utsatt for kollisjoner med ledninger. Sangsvanen er i utgangspunktet definert som truet i kategorien Sårbar, men har blitt nedgradert til Nær truet fordi arten er i vekst i våre naboland, noe som minsker faren for utdøing i Norge.
Storspove Nær truet
Bestandstørrelse: Minst 5.000 par.
Meldinger fra forskjellige deler av Norge tyder på bestandsnedgang. For Europa er det rapportert bestandsnedgang. Bestanden i Sverige er nedadgående. Man antar at vi i Norge har hatt en bestandsnedgang i størrelsesorden 15-30 % i siste 15 års perioden. Arten er utsatt for habitatendringer i landbruksområder. Arten er i negativ utvikling i det meste av Europa. I 2008 kom også arten inn på den globale rødlisten.
Vipe Nær truet
Bestandstørrelse: Minst 40.000 par
Flere meldinger fra forskjellige deler av Norge tyder på bestandsnedgang. For Vest-Europa er det rapportert betydelig bestandsnedgang både når det gjelder vinterbestand og hekkebestand.
Stor nedgang generelt i Europa (51 % de siste 25 år) EBCC Home Page. Bestanden i Sverige synes å være mer stabil nå. Man antar at Norge har hatt en bestandsnedgang i størrelsesorden 15-30 % i siste 15 års perioden.
Stær Nær truet
Bestandstørrelse: Minst 200.000 par
Bestandene har minsket over det meste av Europa. Undersøkelser fra EBCC tyder på en bestandsnedgang på 49% de siste 25 år. Den svenske bestanden er halvert siden 1970-tallet. Den norske bestanden er oppgitt til å ha minsket med 20-29% i perioden 1990-2003 (BirdLife International 2004). Tilsvarende minskning i Danmark, Finland, Nederland og Storbritannia. Norsk hekkefugltaksering viser markert bestands-nedgang i perioden 2000-2005.
Sanglerke Nær truet
Bestandstørrelse: Minst 100.000 par
Bestandstørrelsen er nå trolig mindre enn det som er publisert. I Sverige har det vært en nedgang i størrelsesorden 30-40 % siste 10-års perioden. I Europa er det rapportert en bestandsendring på 43 % fra 1980 til 2003.
Steinskvett Nær truet
Bestandstørrelse: Minst 500.000 par
Det er grunn til å tro at arten har avtatt med minst 15% siste 10 år slik som i Sverige. I Finland har bestanden avtatt med 40% siste 10 år. Undersøkelser fra EBCC tyder på en dramatisk nedgang på 70% de siste 25 år. I Norge er det sannsynligvis lavlandsbestanden som har gått særlig tilbake.
UTARMING AV NORSK NATUR
Norsk natur bygges ned med gjevne skritt. Det skjer en aktiv
- og for de fleste øyne usynlig - bit for bit øderleggelse av viktige naturområder. Dette til tross for at de politiske ambisjonene er å stoppe tapet av mangfoldet i norsk natur.
Naturøderleggelsene er systematisert og ingen har et overordnet ansvar for det som skjer. Olje og energi departementet har ansvar for kraftledninger og minikraftverk,
Samferdselsdepartementet har ansvaret for veiutbyggingen, Mat og landbruksdepartementet har ansvar for hogst og jordbruk osv. osv. Miljøverndepartementet KUNNE ha fått et overordnet ansvar i alle de andre departementene, men alle,
både politikere, media og Ola Nordmann later til å tro at det står fint til med norsk natur.
NVE (Norges Vassdrags og energidirektorat) sitt krav til BKK om at et alternativ hvor høyspentledningen er nedgravd i jord IKKE skal være en del av deres konsesjonsøknad, føyer seg inn i rekken av overgrep mot en allerede svært såret norsk natur. NVE og den norske stat vil på denne måten spare 300 millioner.
|
