PROSJEKT KYSTSKOGBRUKET INDUSTRI OG SYSSELSETTINGSPLAN KAMUFLERT SOM MILJØPLAN 5 millioner daa/mål med NY granskog skal plantes på Vestlandet og langs kysten nordover. DETTE ER HISTORIEN OM EN MODERNE PLAN  SOM VIL REDUSERE ARTSMANGFOLDET  SAMT DRAMATISK REDUSERE VIKTIGE NATURTYPER OG NATUROMRÅDER    ------- PROSJEKT KYSTSKOGBRUKET SUBSIDIERING AV NATURØDERLEGGELSER ---------------- Til tross for det politiske og klare uttrykte mål om å stoppe reduksjonen av artmangfoldet innen 2010, så vil  landbrukets siste oppfinnelse  - Prosjekt Kystskogbruket - i praksis være en realpolitikk som subsidierer nye dramatiske naturøderleggelser. (se Sabimas perspektiv på Statsbudsjett 2009) Problemet er at bevaring av artsmangfoldet er en fanesak for SV, mens SP har som fanesak å gi jord og skogbrukere bedre kår. I særdeleshet betyr dette er en effektiv utnytting av naturressursene. For SP så har naturen alltid vært noe man BRUKER. SP fungerer i praksis som bøndenes interesseorganisasjon. Dette har likhetstrekk med at LO er APs interesseorganisasjon.  For SP så har naturen aldri hatt noe særbehov for beskyttelse og bøndene har aldri hatt noe nytte  av å beskytte naturen, annet enn for å sikre mest mulig tilvekst for fremtidig økt fortjeneste. For SP og så betyr Prosjekt Kystskogbruket  i praksis en svært sterk vekst i bygging av skogsbilveier, og starten på en ny hogstbølge i tidligere umulig tilgjengelige områder. Disse gamle og særdeles verdifulle økosystemene  blir nå åpnet ved å benytte ny teknologi. Rune Aanderaa i SABIMA formulerer det på følgende måte: Siden det er klar sammenheng mellom utilgjengelighet for skogbruk og forekomst av rødlista arter, treffer disse subsidiene de biologisk viktigste områdene med kirurgisk presisjon. Les hans artikkel i Naturviterne Sannsynligvis blir dette satningsområdet også klart prioritert av AP som er SVÆRT ivrige etter å skape nye arbeidsplasser i denne krisetid.  Realpolitikken vil altså føre til en enorm belastning på mange tidligere nær urørte områder som med SIKKERHET vil føre til artsutryddelse Landbruket kaller prosjektet - ikke helt uventet -  sin egen MILJØSTRATEGI Kystskogbruket sitt konkret mål å beplante 5 millioner dekar/mål med med ny skog i kystlandskapet. Arealmessig tilsvarer dette 2 fylker  på størrelse med Vestfold fylke. Igjen er det noble ønsket en økt verdiskaping i skognæringa. Et viktig element i prosjektet er behovet for mer kraft til industrien for å sikre en fremtidig vekst. Dette blir BIOENERGI.  Beplantningen skal skje i kystlandskapene i de ni kystfylkene fra Rogaland til Finnmark. For å få gjennomslag for dette ekstreme inngrepet i vår natur, så er prosjektet som sagt presentert som et miljøvernprosjekt, fordi skog som kjent lagrer CO2. Den nevnte biolog Rune Aanderaa i Sabima, har INGEN tvil om at det norske klimaregnskapet for norske skoger er feil. (les mer i Miljøjournalen) Det er INGEN gode vitenskaplige data som viser at økt hogst med etterfølgende økt beplantning, vil gi økt CO2 opptak i skogen. Uansett så er det en smule etisk uriktig å løse et problem ved å skape et annet. Hvis forslagene til kystskogbruket blir gjennomført, så vil dette representere de største inngrep i norsk natur siden de enorme inngrepene i norsk skog, med hogst, drenering og plantinga av gran i Norge som begynte etter et Stortingsvedtak 1955. Da vedtok man en plan for å beplante 5 millioner daa/mål langs kysten. I de 40 årene frem til 1995 ble nær 3 mill. daa/mål beplantet med gran (arealet er større enn Vestfold fylke).   Utover vår svært begrensede kunnskap om at nær 100 arter ER utryddet og at rundt 300 arter er kritisk truet med utrydding, så er det INGEN som har den nødvendige kunnskap over hvilket artsmangfold som har forsvunnet fra norsk natur de siste 100 år. Utenom de utryddete artene så vet vi litt om enkelte store og lett kartleggbare arter som har forsvunnet fra flere av våre fylker (se hvitryggspett). Vi har derimot større kunnskap om hvilke naturtyper som har blitt sjeldne grunnet våre inngrep. Ved en virkeliggjøring av Prosjekt Kystskogbruket, så vil utbyggingen av Altavassdraget til sammenligning   være en svært liten naturvernsak. Likevel kan det hende at prosjektet blir gjennomført, for foreløpig har ingen av de klassiske vaktbikkjene reagert, selv om planene har kommet SVÆRT langt. I Nordland fylkeskommune har man f.eks ferdigbehandlet saken og oversendt den til Fylkesmannen for videre gjennomføring. Der ansetter man nå egen prosjektleder for Kystskogprosjektet og starter kompetansetiltak i kommuner og på fellesarenaer innen skogindustrien for effektivt å øke uttaket av skog (mer info.)    Den 16 oktober 2008 presenterte Landbruks og matminister Lars Peder Brekk departementets miljøstategi 2008 - 2015 Strategien skal være en veileder for det videre arbeidet med klima og miljøarbeid i departementet. (Les mer på departementets side)  I departementets strategirapport sies det ; I klimasammenheng er det derfor et mål å øke både skogproduksjonen gjennom planting og aktiv skogskjøtsel, avvirkning og bruken av tre. (side 11). Økt bruk av tre og bioenergi er viktig for å nå målene i både klima og distriktspolitikken...(side 21)  (last ned rapporten)   Vi har altså en regjering som i sin daglige praktiske politikk, gjennom hvert sitt departement, arbeider mot to motsatte mål. På den ene siden arbeider sterke økonomiske og politiske krefter for å øke hogsten dramatisk. Samtidig arbeider de motsatte krefter for å øke vernet av verdifulle skogsområder. Landbruksdepartementet er skognæringens og utkant-norges talerør. Dette er Senterpartiet sitt departement. Miljøverndepartementet er talerøret til Sosialistisk Venstreparti og Erik Solheim. Naturen er offeret i den politiske hestehandelen som foregår når et verneparti og et anti-verneparti nå må samarbeide. Senterpartiet kan gjennom dette samarbeidet gi bøndene skogsbilveier, minikraftverk, bioenergianlegg.  SV har på sin side bl.a fått vernet noen flere skogområder. I september 2008 fikk miljøverndepartementet vernet 75.000 daa/mål, hovedsaklig skog. Man vernet da 14 områder, 13 av disse gjennom den nye ordningen frivillig vern. Frivillig vern er en ordning hvor man inviterer skogeiere & skogbruksnæringa til selv å komme med forslag til skogområder som kan vernes. På denne måten slipper man de store konflikter hvor staten kan oppleves som en overgriper som tvangsfreder arealer som kanskje har vært i private familiers hender i generasjoner. Det vites likevel IKKE om de nylig vernede områdene faktisk ER biologisk verdifulle. Skogsområdene som foreslåes vernet er selvfølgelig ofte områder hvor den økonomiske lønnsomheten ikke er så stor. På nettet er det forunderlig vanskelig å finne god informasjon om de vernede områdene. Dette får meg til å tvile på om gode biologiske undersøkelser er gjort.    Det jeg stort sett finner om disse områdene er statens egne uttalelser og medienes kopier av disse uttalelsene. Det vernede skogsarealet i Norge har etter fredingen økt med 0,05 prosent er nå på 1,55 prosent. Skogforskere har beregnet at MINST 4.6 prosent av skogen må vernes for at vi ikke skal miste noe av det biologiske mangfold. Det må understrekes at det er skogforskere ved Landbruksdepartementets eget institutt for skogforskning som sier dette. Dette er bukken og havresekk. Dessverre er også denne institusjonen utsatt for korrupsjon. Bl.a har uavhengig forskning på arten hvitryggspett blitt stoppet fordi man på et sent tidspunkt i forskninga innså at denne arten krevde store arealer av gammel og død skog for å sikre sin overlevelse i Norge. Idag er hele 37 % av alle rødlistearter på denne lista NETTOPP p.g.a mangelen på gammel skog med døde trær. Det er m.a.o ikke arten hvitryggspett i seg selv som er så interessant, men alle de artene som til sammen  benytter denne naturtypen. Hvitryggspetten er bare en indikator for tilstedeværelsen av denne naturtypen.   Link til - Institutt for Skog og Landskap Det er urealistisk å tenke seg at vern av 4,6 % av skog, vil stoppe tap av artsmangfoldet. For å stoppe dette tapet må vi kanskje dit hen at minst 75 % av skogen må bli hugget med biologisk balanserte metoder. Skogbruket har fremdeles i 2009 en LAAANG vei å gå. Eller for å si det annerledes. Nå går de på feil vei. Flere helt nylig øderlagte skogsområder - er i forkant registert som verdifulle områder - av Landbruksdepartementets eget store nye registeringsverktøyet - MIS -  (Miljøundersøkelser i Skog).    (se naturvernforbundets liste) Dette viser at MIS verktøyet - i seg selv - ikke er tilstrekkelig. Naturligvis må det skapes en helhetlig økologisk forståelse  samt en respekt for mangfoldets nødvendighet - både i landbruket og i vår kultur som helhet - Det er forståelig at naturelskere anklager skogindustrien for å utrydde arter og svekke økosystemer, for dette er jo en realitet. Men, som en automatisk reaksjon på slike angrep går mennesker og skogindustrien automatisk inn i selvforsvar.  At vår klode som et enhetlig økologisk system svekkes på alle kanter - er et kollektivt ansvar -  som vi ennå ikke har påtatt oss. Årsakene til dette kan være penger, ønsket om en desentralisert bosetning samt arbeidsplasser. Norge eksporterte i 2007 trevarer for 14 milliarder kroner.  Riktignok var bare 4.600 mennesker sysselsatt i skogbruket Se Naturressurser og miljø 2008 Hvis miljøvernere hadde vært diplomater så hadde selvfølgelig ikke næringslivet eller skogindustrien følt seg provosert. Noen mener miljøvernere har behov for et fiendebilde. Dette uttalte iallefall forstmann og tidligere Landbruksminister Johan C. Løken i foredraget potent biologi på et seminar om Kystskogbruket okt.2007 (last ned foredraget) Det nye norske Kystskogprosjektet ble løftet frem i 2005, da Fylkesrådleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag tok til orde for en skogbruksmelding for kystskogbruket. Alf Daniel Moen er en gammel Ap-mann og kollega av Jens Stoltenberg. Moen har sittet som ordfører i Stjørdal i noen perioder, før han i 2005 ble Fylkesrådleder.  Han har bakgrunn som tømmerhogger. I Meldinga om Kystskogbruket går det frem at kraftsituasjonen i Midt-Norge (Trønderlagsfylkene)  er bekymringsfull og at dette er et tilnærmet kriseområde hvor industrien kan risikere strømutkopling i kortere og lengre perioder. Bl.a annet er dette en risiko for bedriften Norske skog på Skogn i Trøndelag som er Norges største avispapirfabrikk med nær 500 ansatte og 2 milliarder i omsetning. Siden man i 10 år uten å lykkes, har jobbet med å få et kraftvarmeverk til Skogn i Trøndelag, så er det nå naturlig også å arbeide for bioenergi som kraftkilde.  Prosjekt Kystskogbruket har sitt hjerte og opphav i Trøndelag og hadde i utgangspunktet  et sterkt regionalt fokus. Politisk er interessen SVÆRT stor for store nye industri og energiprosjekter i Trøndelag. Trøndelag Fylkeskommune er bl.a eneeier av Nord-Trøndelag elektrisitetsverk.  Fylkesrådleder Moen uttaler i et foredrag; Industrikraft Midt-Norges melding i 1997 med senere konsesjonssøknad - fremholdt sterkt betydningen av økt produksjonskapasitet for kraft. Norske Skogs avispapirfabrikk på Skogn er i løpet av kort tid satt i en meget usikker situasjon med hensyn til videre drift og utvikling. Det er viktig med tilstrekkelig kraft til fabrikken, noe som vil gi utviklings-muligheter. Dette er også viktig for skognæringa i Trøndelag. Regionalpolitisk vil innsatsen bli opprettholdt for å realisere kraftvarmeverket på Skogn etter de nye planene. 10 % av kraftproduksjonen vil komme fra bioenergi. Samtidig arbeides det med å legge til rette for bedre regimer for realisering av anlegg for biovarmeutbygging. Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier av Nord-Trøndelag elektrisitetsverk. Gjennom sitt eierskap medvirker fylkeskommunen indirekte i en rekke tiltak på energisektoren i Midt-Norge, bl.a. Industrikraft Midt-Norge AS. Det er naturlig at Fylkesrådleder Moen er svært opptatt av skogindustriens fremtid i Trøndelag og derfor har et hovedfokus energiproduksjon inkludert bioenergi.    I Meldinga om Prosjekt Kystskogbruket 2008  går det frem at et primært problem for skogbruket langs kysten er at man bare har halve veitettheten sammenlignet med innlandsfylkene (årsaken er jo at det hverken er lett eller billig å lage vei i bratte skråninger - hvor forøvrig den eldste og biologisk viktigste skogen befinner seg). Meldinga sier derfor at veitettheten minst må dobles. Meldinga sier ; Begrepet ”Inngrepsfrie områder” er et formelt hinder som rammer kystskogbruket spesielt hardt. Dette krever en løsning. Meldinga sier ; Landets stående skogvolum kan fordobles ytterligere. Hensynet til det biologiske mangfoldet er ivaretatt gjennom lover og regler og økt skogreising vil kunne gjøres uten skader på miljøet. (en slik uttalelse viser meldingas økologiske kunnskapsløshet) Les en kort og optimistisk medieversjon fra LU som kom ut jan. 2008 Dramatiske inngrep i naturen er i vår kultur standarisert og stort sett ikke vurdert som alvorlige. Det moderne menneskets  negative påvirkninger av naturen  er satt i system. De kritiske spørsmål blir ikke stilt. Når man beskriver tilstanden til truede arter i norsk natur, så understreker man raskt at situasjonen ikke bare negativ.  Man vil jo ikke svartmale situasjonen. Deretter forteller man gjerne om lyspunkter, slik som at bestandene av havørn og vandrefalk nå igjen har blitt ganske store og at disse arter ikke lenger er truede. Det må heller sies å være flaks av vi ved vår bruk av bl.a giftstoffet DDT ikke utryddet disse artene. Etter 35 år med forbud mot DDT i landbruket, så er fremdeles mengden av DDT i f.eks rovfugler, høyere enn det skal være og nødvendig å overvåke. Idag ser vi at NYE miljøgifter øker i rovfugler og man vet IKKE om disse finnes i skadelige nivåer. Se link: Virkninger av miljøgifter i dvergfalk.   Vår gode hensikt med innføringen av DDT,  var jo en økt verdiskapningen i landbruket. Men, har landbruket tatt lærdom av sine erfaringer og blitt ydmyke etter sitt misbruk av dette giftstoffet ? Landbruket har et stort ansvar for at 84 arter nå er utryddet fra norsk natur og for at 269 arter er kritisk truet og kan være utryddet om så lite som 10 år. Landbruket i Norge har ikke på noe tidspunkt innrømmet sitt medansvar for naturøderleggelser. Dette er et svært kritisk punkt for mange. Bare i de få årene som regjeringen Stoltenberg har sittet, så har sannsynligvis 16 arter blitt utryddet fra Norge. (les mer om dette) Den rødgrønne regjering har igjen begynt subsidieringen av skogsbilveier i norsk utilgjengelig natur. Nye skogsbilveier er den mest effektive metode for artsutrydding Svært mye av reduksjonen i den norske naturs bærekraft  har skjedd i de siste 50 års rasjonalisering innen landbruket. Av alle Norges 3800 rødlistede arter befinner 66 prosent seg i skog og jordbruksområder. Vi har kun 6 % med gammel skog igjen Vi har kun 12 % med villmarksareal igjen, i hovedsak på fjellet. Dette areal er definert som inngrepsfri områder. Meldinga om Kystskogbruket sier følgende om dette tema; Begrepet Inngrepsfrie områder er et formelt hinder som rammer kystskogbruket spesielt hardt. Dette krever en løsning.